Annonse

Kirurgisk behandling av venøs insuffisiens

​

​

Om et venøst sår ikke vil gro til tross for tilsynelatende god kompresjonsbehandling må pasienten henvises til en karkirurgisk vurdering. Dette gjelder også pasienter som har hatt et sår som grodde tidligere men som har residivert. På noen sykehus blir dette gjort på en generell kirurgisk poliklinikk, på større sykehus utføres dette på en karkirurgisk poliklinikk.

​

Alt for få pasienter med venøse sår blir i dag henvist til en kirurgisk vurdering. Sannsynligvis burde en operert minst dobbelt så mange pasienter enn det en gjør i Norge i dag.

​

Kirurgen som undersøker pasienten bruker ofte ultralyd med doppler for å finne ut hvor klaffene er insuffisiente og om det finnes perforanter som ligger rett under såret. Perforanter er forbindelser mellom de dype og de overfladiske venene. Om de er insuffisiente vil blodet gå fra de dype til de overfladiske venene istedenfor omvendt. En dårlig perforant alene kan være årsaken til at et venøst sår ikke vil gro selv om kompresjonsbehandlingen er god.

​

I andre tilfeller er det vanlige åreknuter som er skyld i at venøse sår ikke vil gro. Noen ganger kan en se at det forløper en stor åreknute rett under såret og da er det veldig sannsynlig at denne venen er grunnen til at såret ikke gror.

​

Det kan hende at pasienten er operert for åreknuter tidligere men likevel får nye sår. Da kan det for eksempel være en oversett perforant som gjør at det danner seg nye sår.

​

Om kirurgen finner at det foreligger grunnlag for operativ behandling finnes det i dag en rekke teknikker å velge fra. Tidligere gjorde man en såkalt stripping av saphena magna venen. Da lagde man et snitt i lysken og nedenfor kneet og dro ut hele venen som ett. Dårlige perforanter ble operert med åpen teknikk, ofte var det behov for lange snitt på leggen for å finne alle perforantene.

​

I dag er det kommet flere mini invasive teknikker å velge fra. Ved hjelp av en ultralyd veiledet teknikk bruker man i dag radiofrekvens strøm, laser, lim eller skum for å behandle årene fra innsiden. Dette medfører kortere rehabiliteringstid og krever kort eller ingen sykemelding. Det fungerer best på de store og lange årene som for eksempel vena saphena magna. Om venene er altfor slynget kan det være vanskelig å komme gjennom med sonden og i slike tilfeller vil det være behov for vanlig åpen kirurgi.

​

I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å bare behandle de venene som er nærmest såret. Her kan en for eksempel bruke skleroserende skum til å " tørke ut" de venene i nærheten av såret. Dette gjøres ultralydveiledet. 

​

Når det gjelder kirurgi på perforanter kan dette gjøres med kikkhulls metoden (endoskopi). Metoden heter SEPS (Subfascial Endocopic Perforant Surgery). SEPS var veldig populært inntil for cirka 10 år siden og er brukt noe mindre i dag. Nedenfor er en video som viser hvordan dette ser ut under en operasjon.