Psykiske aspekter hos pasienter med kroniske sår

I en travel hverdag er det lett å glemme å se hele pasienten. Vi fokuserer på avlastning, kompresjonsbehandling og bandasjevalg men tar oss ofte ikke tid til å spørre pasienten hvordan han/hun egentlig har det. Vi vet at mange studier viser at pasienter med kroniske sår har signifikant høyere forekomst av angst og depresjon. I milde tilfeller kan en god samtale med sårbehandleren være nok. I moderate tilfeller må fastlegen ta over utredning og behandling og i mer utpregete tilfeller henviser fastlegen til psykolog eller psykiater. Pasienten kan ha nytte av kognitiv adferds terapi, noen ganger supplert med medikamentell behandling (antidepressiva).

Figur 1 Det finnes mange studier som viser signifikant økt forekomst av angst/ depresjon hos pasienter med kroniske sår, uavhengig av hvilken sårtype det handler om. Størst forekomst av depresjon ser en hos pasienter med kroniske smerter i sine sår (image: pixabay)

Hvordan kan vi oppdage om pasienten sliter med angstfølelse eller depressive tanker? Hva slags verktøy kan vi bruke? Her strides de lærde men mange vil anbefale HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale) som en første kartlegging. Dette er et skjema som pasienten selv eller ved hjelp av pårørende/helsepersonell fyller ut. Vær klar over at HADS ikke er et diagnostisk verktøy, det vil si at vi ikke kan konkludere med at pasienten har et angstsyndrom eller lider av manifest depresjon, det er et screeningsverktøy som hjelper oss å finne de pasientene som trenger mer hjelp i hverdagen. Dersom pasientene skårer høyt bør de henvises til fastlegen for videre utredning.

wounds hads 2.jpg

Figur 2 Folkehelseinstituttet har evaluert bruken av HADS skjema. Om en vil fordype seg mer i dette klikk på bildet ovenfor for å komme til folkehelseinstituttet sin side. (image: copyright folkehelseinstitutt)

Verktøyet HADS består av til sammen 14 spørsmål, 7 for angst og 7 for depresjon. En skal så beregne summen av angst og depresjon. 21 poeng er maksimum for hver. Om pasienten bare scorer 8-10 poeng er det usannsynlig at han/hun har særlig angstsymptomer eller tegn på depresjon. Over 10 poeng tyder på at pasienten er stresset av tilstanden sin og en bør vurdere videre utredning hos fastlegen.

Selv om folkehelseinstituttet anbefaler bruken av HADS kunne vi ikke finne en norsk oversettelse på internett noe sted. Vi har derfor oversatt den fra engelsk selv, og tar høyde for eventuelle feil i oversettelsen. Du finner den som en wordfil ved å trykke på bildet nedenfor og kan laste den ned, printe det ut og bruke den på din arbeidsplass. Husk at HADS ikke er diagnostisk, det gir et inntrykk av om pasienten har psykopatologi generelt. Fastlegen eller psykiater har andre skjema for å diagnostisere depresjon/angst. 

wounds Hads 4.JPG

Figur 3  Ved å klikke på bilde ovenfor kommer du til HADS skjema som wordfil. Dette har vi selv oversatt fra engelsk og vi tar høyde for eventuelle feil i oversettelsen.

Medikamentell behandling av angst/depresjon

Vi skal ikke gå i detalj om utredning eller medikamentell behandling av angst og depresjon hos pasienter med kroniske sår fordi dette er ikke vårt kompetanseområde. Pasienter med mer alvorlig angst/depresjon bør få en konsultasjon hos fastlegen eventuelt psykolog/psykiater for å vurdere behandlingsmulighetene.

Når det gjelder mildere forløp av depresjon, og spesielt hvis pasienten har kroniske smerter og dårlig søvn kan det antidepressive middel Sarotex (Amitryptilinhydroklorid) være et førstevalg. Her kan til og med lavere doser som 10-20 mg tatt ved kveldstid ha effekt. Forsiktighet hos eldre pasienter da de har mer uttalte bivirkninger av medikamentet. Dette må ordineres av lege etter en totalvurdering av eventuelle bivirkninger og interaksjoner med andre legemidler. Oftest tar det 1-2 uker før pasienten kjenner en vesentlig bedring etter oppstart med Sarotex. En må også være oppmerksom på at oppstart med antideppresiva kan øke faren for selvmord, hos en alvorlig deprimert pasient skal behandlingen derfor  startes av psykiater/etter rådføring med psykiater. 

Figur 4 Tricykliske antidepressiva som amytriptillin (best kjent som Sarotex i Norge) kan ha god effekt hos pasienter med kroniske sår som samtidig har smerter og sliter med dårlig søvnkvalitet. En må være oppmerksom på interaksjoner med andre legemidler (for eks MAO-hemmere). Denne preparatgruppen er kontraindisert hos pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt og en må bruke den med forsiktighet hos eldre.

  • White Instagram Icon

Kontakt

Besøksadresse

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Email: post@wounds.no

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Heiane 31

5412 Stord