Behandling av hudrifter hos eldre

​

Prinsippet er å beholde mest mulig av den avrevne huden og legge den på plass igjen. Dersom hudlappen er velsirkulert og normal i farge vil den oftest kunne tilhele fint. Utfordringen er når huden er svært tynn eller når den allerede er blitt veldig mørk på farge. Da er det usikker om den kan overleve.

​

Viktige prinsipper i behandling av hudrifter.

​

1. Jo tidligere en legger den løse hudlappen på plass igjen, jo bedre er sjansene for at den overlever og kan tilhele. Hver time teller her! Med en gang du oppdager en hudrift bør du iverksette behandling. 

​

2. I utgangspunkt er vi tilbakeholden med å klippe vekk hud som allerede er blitt mørk i farge. Vi gir huden en sjanse og legger den på plass. Dette gjelder spesielt om skaden nettopp har skjedd. Om skaden allerede er et døgn gammel og huden ikke er blitt lagt på plass og ser åpenbart dødt ut, må en vurdere å klippe det devitaliserte området vekk. Denne vurderingen krever noe erfaring. Vi har også overvurdert noen hudlapper som vi trodde kunne klare seg, bare for å oppdage noen dager senere at den ikke overlevde allikevel. Andre ganger la vi på plass en hudlapp vi var veldig skeptisk over men som overlevde allikevel. Tommelfingerregelen her er : Dersom du er i tvil om hudlappen kan overleve- gi den en sjans. Du kan alltid revidere den ved neste kontroll.

​

3. Når den avrevne hud er så tynn som snerk på varm melk, kan den allikevel fungere som et delhudtransplantat. Den bør derfor også bevares og legges forsiktig på plass. Oftest blir den tørr og brun og oppfører seg som en skorpe. Noen ganger fungerer ikke dette og istedenfor blir alt til en bløt masse som må fjernes.

​

4.Før vi legger huden på plass anbefales det skyll av sårflaten med NaCl. Bruk helst kroppstemperert vann. Det er en fordel å få vekk rester av hematom fra sårflaten.

​

5. En fuktet q-tips er et utmerket hjelpemiddel for å skånsomt rulle den avrevne huden på plass.

​

6. Tidligere anbefalte man adaptering av hudlappene med steristrips. Dette er mer omdiskutert i dag, og ISTAP anbefaler ikke dette i sine retningslinjer lenger. En av grunnene for det er at noen behandlere "tok helt av" og stripset skaden så tett at sårvæsken ikke kunne komme seg ut og det ble bare en "suppe av sårsekret" under stripsene. En annen grunn er at en kan forårsake nye skader på huden når en fjerner stripsene. En tredje grunn er at noen strammer stripsene så hardt at det kvelte blodforsyningen til hudlappen som allerede har nedsatt blodsirkulasjon.

Det blir likevel feil å si at en aldri skal stripse hudrifter. Pendelen har nå svinget så langt at mange tror at steristrips er helt kontraindisert ved hudrifter. Det er feil. Mens en tidligere anbefalte steristrips som første valg for å fiksere huden har man forlatt dette prinsippet og i dag bruker vi heller steristrips kun i utvalgte tilfeller.

​

7. Suturering eller stifting av huden med agraffer er heller ikke anbefalt lenger. Hos pasienter med meget tynn hud vil suturene ofte ikke holde og bare skjære gjennom og lage nye rifter i kanten av den allerede eksisterende hudriften. Vi bruker suturer eller agraffer hos pasienter med tykkere hud men en kan ikke anbefale det som rutine behandling for alle hudrifter.

​

8. Det finnes ingen gode studier for bruk av hudlim ved behandling av hudrifter. Vi har hatt gode resultater med hudlim i tilfeller hvor huden legger seg lett på plass. Det er viktig at en ikke limer over hele sprekken fordi det må være åpninger igjen hvor sårsekret kan tømme seg. Med andre ord- ikke tett hele sprekken med et tykk lag av hudlim! Om du bruker lim er det meget viktig at du lar den tørke i minst 3 minutt ellers kan du risikere at bandasjen limer seg fast på huden - dette vil da føre til en ny hudrift når bandasjen fjernes! Et tips er å vente 3 minutt til limen har størknet ordentlig og så klapper forsiktig på limen med en lett fuktet kompress - da mister overflaten av limen sin "klebrighet".

​

9. Om en har en stor lapp med veldig tynn hud som lar seg legge på plass vil sjansene for at den overlever øke dersom en klipper små hull i lappen. Disse dreneringshullene sikrer at sårsekret som samler seg under lappen kan dreneres ut. En stor og tynn hudlapp vil kun overleve dersom den ligger i direkte kontakt med sårsengen slik at blodkar fra sårsengen kan vokse inn i den avrevne huden. Dersom en har et væskesjikt av sårsekret under hudlappen vil den ikke ha direkte kontakt med sårsengen. Dette er samme prinsipp vi bruker ved delhudtransplantasjon. Et delhudtransplantat som ikke er meshet (altså ikke har multiple små hull) vil ofte ikke overleve fordi det samler seg sårsekret under transplantet. Noen har misforstått denne anbefalingen og tolket det slik at vi anbefalte at en skulle klippe små drenerings hull i ALLE hudrifter! Det er ikke det vi mener. Men ved store løse hudflenger med meget tynn hud, er det vår erfaring at sjansene for overlevelse av lappen øker om en klipper flere slike dreneringshull i lappen. For å lage slike dreneringshull løfter vi den skjøre huden forsiktig med en pinsett og klipper ca. 5 millimeter åpninger i huden flere steder. Disse små dreneringshull tilheler helt ukomplisert i løpet av kort tid. 

​

10. Det vi alle er enig om er hvilken bandasje en skal bruke over hudrifter. I dag anbefaler en utelukkende myke skumbandasjer med silikonlag innerst som førstevalg, eventuelt en multifunksjonell bandasje som Polymem som heller ikke fester seg i sårsengen. Polymem kan festes med gassbind, da unngår man også tape mot huden.

Når det gjelder skumbandasjer er det mange produkter å velge fra- felles for alle er altså at de har et lett klebende silikon lag innerst som har mange perforasjoner slik at sekret fra såret kan trekkes i kjernen av bandasjen og ikke samler seg på såroverflaten. Den lett klebende overflate gjør at bandasjen sitter tett mot huden og stabiliserer huden slik at den ligger i ro og kan tilhele. Det er ikke likegyldig hvordan bandasjen legges på. Ideelt sett bør du lime bandasjen først på den siden hvor den løse hudlappen ligger og med meget lett drag dra bandasjen over til motsatt side, slik at hudflengen legger seg optimalt. Det er enda viktigere hvordan vi fjerner bandasjen - her må en løsne bandasjen forsiktig fra den siden hvor hudflengen er og dra den meget forsiktig mot motsatt side. Vi anbefaler alle å merke retningen en skal fjerne bandasjen med en pil med tusj på bandasjen.  En bør la bandasjen ligge i ro lengst mulig- helst lenger enn en uke for å forstyrre tilhelingen så lite som mulig.  Hvis du ser mye eksudat i bandasjen eller hvis det lukter fra bandasjen må en selvsagt se etter tidligere.

​​

Hvis en ikke har silikonbelagte bandasjer tilgjengelig må en bruke en silikon netting som innerste lag- for eksempel Mepitel og legge en absorberende bandasje over.

​​

Om en ikke har en slikon netting må en bruke en vaselinbasert kontaktlag, som for eksempel Jelonet, med en absorberende bandasje over. 

​​

Det er lurt å sikre bandasjen med en tubestrømpe som ikke er for stram, gjerne et dobbel lag med tubestrømpe.

​​

11. Det er lite litteratur om bruk av NPWT (vakuum behandling) ved hudrifter. Vi har god erfaring med bruk av denne metoden ved store hudflenger.  Vakuum bandasjen er silikonbelagt innerst. Vakuum effekten holder huden ekstra godt stabilisert og all sekresjon ledes effektivt vekk fra overflaten. Vi lar bandasjen sitte i minimum 7 dager. Lenger ned i dette kapittelet finner dere en kasuistikk behandlet med PICO vakuum.

​​

12. Ved hudrifter på underekstremitetene med ødem anbefales kompresjonsbehandling for at hudflengen kan feste seg raskere. En ser ofte signifikant sekresjon fra hudrifter hos pasienter med ødem og det bremser tilheling av den huden som har blitt revet løs. Hvis det er svært mye væsking foretrekker vi en silikon netting (for eksempel Mepitel) foran en vanlig skumbandasje. En silikon netting vil tillate at vi lar nettingen ligge i ro og fred og kun trenger å skifte den absorberende bandasjen over. Hvis vi bruker en slikonbelagt skumbandasje må vi sannsynlig bytte hele bandasjen ofte og på den måten forstyrrer vi såret unødvendig.

​​​​​