Hudrifter 

Hovedprinsipper

 

  • Hudrifter hos eldre mennesker er dessverre en ganske vanlig skade

  • Mange eldre mennesker har meget tynn hud og det skal ikke mye til for å forårsake rifter

  • Ikke sjeldent oppstår slike hudskader under opphold på institusjon, under stell eller forflytning

  • Det er viktig å identifisere de pasientene som har skjør hud og sørge for forebyggende tiltak

  • Når uhellet først er ute skal en prøve å legge den løse huden på plass og feste med strips, sutur eller lim

  • Ved skader på leggene er kompresjonbind viktig for å forhindre utvikling av dypere sår

  • Med rett behandling gror disse sårene ofte relativt greit, men de på leggene spesielt kan raskt utvikle seg til mer alvorlige sår

 

OBS! Noen ganger undervurderes dybden av skaden. Spesielt ved et dypere hematom blir det ofte et stort sår om det ikke behandles riktig. Se også kapittelet "hudkontusjoner".

Figur 1 Dette er en meget vanlig skade som lett kan oppstå på grunn av en dragning av huden. Legg merke til den tynne flekkete huden som røper at pasienten har veldig skjør hud.

Definisjon

Et traumatisk sår som oppstår først og fremst på ekstremitetene til eldre mennesker, som et resultat av friksjon alene eller skjærende krefter i kombinasjon med friksjon dette skiller dermis fra epidermis (partiell skade) eller skiller hele huden fra underliggende strukturer (komplett skade).

Forekomst

Ifølge Wounds International anslår en at det oppstår omtrent 1,500 000 slike hudskader hos eldre mennesker på institusjoner i USA. Det tilsvarer 20,000 slike hudskader pr år på institusjoner i Norge. Det tallet høres kanskje litt høyt ut men hudrifter ikke er sjeldne.

Figur 2 Mange skader skjer mellom kl.06.00-09.00 og kl 18.00-21.00. Dette tilsvarer tidspunktene for stell av pasientene.

Figur 3 Det er mest vanlig med hudrifter på leggene, hendene og underarmene.

Riskofaktorer hos eldre pasienter

 

  • >80 år og kvinne 

  • Boende på institusjon

  • Tynn hud

  • Kontusjonsmerker/petechier/purpura

  • Tidligere hudskader

  • Redusert mobilitet

  • Dårlig ernæring

  • Kortikosteroider/andre medikamenter

  • Hjerneslag/hjertesvikt

  • Nyresykdom

  • Nevropati

Figur 4 Det er lett å se at disse pasientene er i risikogruppen for å få hudrifter. Mange eldre har papirtynn hud og brune/lilla flekker. De lilla flekkene er overfladiske hematomer (blodutredelser) som oppstår etter små skader. De kalles Bateman`s senile purpura.

Figur 5 Drag i armene eller skjæringskrefter kan føre til hudrifter.

Figur 6 Feil bruk av hjelpemidler! For eksempel et bekken kan føre til hudrifter. Feil teknikk når bekken legges under pasienter eller når det fjernes igjen kan medføre sterke mekaniske krefter.

Figur 7 Forflytning til og fra rullestol er en situasjonen der en er i fare for å påføre pasienter hudrifter.

Figur 8 På intensivavdelinger hvor det brukes tape for å feste slanger og venefloner kan det lett oppstå hudrifter. Det finnes gode tape varianter som sitter godt men likevel kan fjernes relativt lett.

Forebygging av hudrifter hos eldre

 

  • Identifiser pasienter i risikogruppen og lag en strategi for forebygging av hudskader

  • God ernæring og tilstrekkelig væskeinntak er viktig for å holde huden smidig

  • Daglig smøring av hud med fuktighetskrem vil selv hos eldre gradvis gjenoppbygge noe av     elastisiteten i huden

  • Personalet må kjenne til sikre teknikker ved stell og forflytning av pasienten

  • Informer deg om hvilke muligheter som finnes for å polstre kanter til rullestoler, stoler, sengekanter osv. Finnes disse på din institusjon og i så fall hvor er de lagret?

  • Vet du at det finnes beskyttende strømper/hylser som kan trekkes over legger og armer. Har dere de på lager? Vet du hvor dere kan bestille disse fra?

Figur 9  Daglig smøring av huden vil kunne gjenskape noe av hudens elastisitet over tid.

Figur 10  Ernæring spiller en viktig rolle for huden. Mange eldre drikker alt for lite noe som forårsaker tørr og skjør hud.

Figur 11 Under stell og forflytning av pasienten er det viktig at alle kjenner til trygge rutiner som unngår strekk og skjæring på pasientens hud.

Figur 12 Det finnes mange hjelpemidler for polstring av harde kanter på for eksempel rullestoler og sengehester. Sjekk hvor disse finnes på din arbeidsplass, eventuelt hvor disse kan bestilles.

Figur 13 En stockinette som er litt tykkere kan faktisk beskytte en del mot hudrifter og tolereres ofte bra av brukeren.

Figur 14 Beskyttende strømper for underarm og legg fra Skin Protecta™.

Figur 15 Beskyttende hylse fra Dermasave® for overekstremiteten. Som arrene på armen viser har denne pasienten allerede skadet seg flere ganger tidligere.

Figur 16 Beskyttelseshylser finnes både for armer, legger og hender. Alle modellene vist ovenfor er fra Dermasave®.

Figur 17 Firmaet Dermatuff® lager kevlar forsterkede strømper for legger og armer som er litt tynnere enn andre beskyttelses strømper men skal beskytte minst like godt. Da disse er tynnere har de ofte litt bedre pasient akseptans. Vi  har testet de med meget gode resultater. De har utsalg i Sverige. 

Klassifikasjon av hudrifter

Hudrifter klassifiseres ofte etter Payne-Martin klassifikasjonen fra 1993. Klassifikasjonen er enkel og er inndelt i hvor mye hud som mangler etter at hudriften har oppstått.

Tabell 1 Payne-Martin klassifikasjon av hudrifter.

Behandling av hudrifter hos eldre

Prinsippet er å beholde mest mulig av den avrevne huden og legge den på plass igjen. Huden som er løs kan fungere som et delhudtransplantat og kan gro fast igjen. Oftest blir den tørr og brun og oppfører seg som en skorpe. Noen ganger fungerer ikke dette og istedenfor blir alt til en bløt masse som må fjernes.

Skyll over såret med vann fra springen eller NaCl. Bruk helst kroppstemperert vann. For å ha best suksess med å få den løsrevne huden til å feste seg igjen bør en lage multiple små kutt i den revne huden med en saks. Dette gjøres for å sikre at det ikke bygger seg opp sekret under "transplantatet". For at huden skal kunne feste seg igjen må det nemlig ikke være mye sekret mellom huden og sårbunnen. Bruk en saks til å klippe multiple 1 cm lange kutt i den pergament tynne huden og legg den så på plass. Oftest trenger man en pinsett til å brette ut huden igjen. Vi synes også at det er nyttig med q-tips som er fuktet med vann som kan brukes til å rulle huden ut igjen. Noen ganger mangler det mye hud. Oftest er såret veldig overfladisk fordi huden som er revet av er veldig tynn. Disse sårene behandles på samme måte med silikon netting (eventuelt vaselin impregnert netting).

Figur 18 Hudrift på hånden hos en beboer på sykehjem. Bruk gjerne en fuktet q-tips til å legge huden på plass igjen. Bruk en spiss saks til å lage multiple små hull i huden- cirka en cm i lengde. Bildet til høyre viser hvor en kunne ha laget slike snitt i huden for å forhindre at sårsekret samler seg under den skadede huden.

Figur 19 Q-tips, pinsett og en skarp saks er nyttig når en skal behandle hudrifter

Figur 20 En hudrift foran på leggen. Det mangler bare litt hud men på grunn av hevelsen vil såret ikke lukke seg. En sutur blir ofte mislykket pga. den skjøre huden. Her kan det være best å bruke en silikon netting (f.eks Mepitel®) som en lar ligge lengst mulig. Ytterbandasjen kan gjerne være en enkel tørr kompress som skiftes hver 2-3 dag.

Figur 21 Vaselin impregnert netting (her Jelonet®) kan også brukes som innerste bandasje.

Figur 22 En hudrift på venstre underarm. Det mangler et større område med hud. Disse sårene gror ofte veldig bra med silkon netting.

Ved hudrifter som pent lar seg legge på plass kan det være hensiktsmessig å lime den på plass med steristrips eller hudlim. Om en bruker strips er det lurt å pensle huden med et hudbarriere produkt (Cavilon® eller No Sting Skin Prep®), da sitter stripsene ekstra godt. OBS! Hvis det har revnet av en stor flenge med hud er det som nevnt ovenfor lurt å kutte multiple små hull i huden for å sikre at sekretet finner veien ut. Det er spesielt viktig dersom en lukker såret igjen med steristrips eller lim. 

La stripsene stå til de faller av av seg selv! Et hvert forsøk på å fjerne stripsene for tidlig resulterer gjerne i nye rifter!

Hvilken bandasje som brukes over stripsene er avhengig av hvor mye sekresjon en forventer. En Polyurethan skumbandasje er ofte et godt valg her. Ikke la det gå for lang tid mellom skiftene fordi den skadede huden tåler fukt dårlig.

Figur 23 Diverse hudrifter som ble limt igjen med steristrips. Metoden vist på bilde nederst til høyre gir ekstra godt hold. OBS! Ikke stram stripsene for mye.

Figur 24 Om en bruker steristrips vil disse ofte sitte bedre og lengre om en forbehandler huden (også den skadede huden) med et barriere produkt som Cavilon® eller No Sting Skin Prep®.

Figur 25 Dersom en fester hudriften med strips må en la de stå på til de faller av av seg selv.

Figur 26  Det finnes ulike leverandører av hudlim. Den mest brukte i Norge er Dermabond®. Limen ligger i en kapsel på innsiden av beholderen og den knuses med fingrene, da har man cirka 2 minutter på å bruke limen. Den gir best styrke om den pensles på i flere tynne lag

Figur 27  En hudflenge nedenfor kneet. Såret er ordentlig rengjort og det er gått under 8 timer. Her er det brukt hudlim for å lukke såret. I tillegg ville vi nok anbefalt å forsterke det med steristrips

Figur 28  En mindre hudrift på leggen. Her har behandleren penslet hudlim på hele flengen. Bildet B til høyre viser resultatet etter 7 dager. Det er ikke vanlig å pensle hudlim over "alt" men ved mindre skader kan det fungere bra, hele området oppfører seg da som en skorpe.

Når huden er limt fast må såret dekkes med en ytterbandasje.  Det finnes mange hudvennlige alternativer med eller uten limkanter.  På det den aller skjøreste huden kan det være hensiktsmessig å bruke bandasjer uten limkant. Moderne hudbandasjer med skånsomme limkanter tolereres imidlertidig av de fleste

Figur 29 Det finnes etter hvert mange hudvennlige bandasjer som egner seg godt til skjør hud.

Figur 30 Det anbefales at det merkes med tusj på bandasjen hvilken retning den skal fjernes for å unngå at en river opp såret ved sårskift.

Figur 31 Et eksempel på hvordan bandasjen kan beskyttes med et polstrende vatt lag innerst og eventuell stockinette på utsiden.

Figur 32 Stort sett alle hudrifter på leggen trenger kompresjonsbandasje for å gro!

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord