Annonse
Antibiotika ved infiserte sår
Det er ikke tvil om at det fortsatt brukes alt for mye antibiotika ved behandling av kroniske sår. Studier fra USA indikerer at kanskje opptil 25% av pasienter med kroniske sår står på antibiotika og at kanskje 60% av alle pasienter med kroniske sår har fått antibiotika på et tidspunkt som del av sårbehandlingen.
De aller fleste kroniske sår trenger aldri antibiotika. Det er ikke slik at et sår vil gro bedre om en behandler med antibiotika samtidig.
At en får oppvekst av bakterier fra en mikrobiologisk prøve fra et sår er IKKE god nok grunn for å starte med antibiotika! Husk at alle kroniske sår inneholder bakterier, det er for eksempel veldig vanlig å få oppvekst av gule stafylokokker (Staphylococcus aureus). I de fleste tilfellene representerer disse bakteriene ikke noe problem så sant de holder seg under en viss konsentrasjon.
At det foreligger tegn til lokal infeksjon i et sår er heller ikke nødvendigvis grunn for å gi antibiotika. Det kan være tilstrekkelig med debridement av såret og bruk av antibakterielle skyllemidler eller antibakterielle bandasjer (se også kapittelet "bandasjer ved økt bakteriell belastning" under "meny"-"verktøy"-"skyllemidler og bandasjer"). Produkter som inneholder sølv eller jod er for eksempel potente antibakterielle produkter som kan erstatte antibiotika i mange tilfeller.
Selvsagt finnes det situasjoner hvor det ikke er tvil om at en må starte med antibiotika behandling. Da mener en systemisk antibiotika behandling, enten peroral (ved moderate infeksjoner) eller intravenøs (ved mer alvorlige infeksjoner). Om pasienten har feber, eller det er signifikante infeksjonstegn i/rundt såret foreligger det grunnlag for antibiotika behandling. En har generelt lavere terskel for å starte med antibiotika behandling ved dype diabetiske fotsår fordi de raskt kan forverre seg. Klikk nedenfor på bildet fra Helsediektoratet for å komme til den nasjonale antibiotika veilederen som har egne anbefalinger for antibiotikavalg ved behandling av infiserte sår. Nederst er en link til en powerpoint presentasjon laget av Professor Haakon Sjursen fra infeksjonsmedisinsk seksjon Haukeland universitetssykehus om bruk av antibiotika i kroniske sår.
Husk at det er helt avgjørende at en må sikre gode bakterie prøver FØR en starter opp med antibiotika behandling. Regelen er: ingen antibiotika behandling uten mikrobiologisk prøve! Se også eget kapittel om bakterieprøver under "meny"-"praktiske ferdigheter"-"mikrobiologiprøver".
Husk at en skal unngå lokal antibiotika på sår i størst mulig grad da en mener at dette gir økt fare for resistensutvikling. Dessuten er det økt forekomst av allergiske hudreaksjoner ved bruk av lokale antibiotika. I primærhelsetjenesten er det fortsatt vanlig å bruke for eksempel Fucidin salve på sår, dette ansees som "gammeldags" og bidrar uten tvil til resistensutvikling i Norge. Det finnes noen unntak for bruk av lokal antibiotika i sår. Ved brystkreft sår med svært sjenerende lukt tillates bruk av lokal Metronidazol behandling fordi luktproblematikken kan være så ekstrem at pasienten ikke kan leve et normalt liv. Ved svært alvorlige sår, for eksempel diabetiske fotsår med åpne ledd kan det også være aktuelt å bruke lokale antibiotika for å unngå en amputasjon. Ved postoperative sårinfeksjoner etter ortopedisk kirurgi benytter en også lokale gentamycin kuler i noen grad.
Figur 1 Klikk på bildet ovenfor for å komme til Helsedirektoratet sin veileder: Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus
Video 1 Klikk på bildet ovenfor for å komme til en powerpoint presentasjon om antibiotikaresistens laget av Overlege Bjørn Blomberg fra Haukeland Universitetssykehus. Dette er et foredrag alle må få med seg! Du finner også en del informasjon på nettsiden www.antibiotika.no
Figur 2 Klikk på bildet ovenfor for å komme til en powerpoint (docplayer) laget av Professor Haakun Sjursen ved Haukeland universitetssykehus om rasjonell bruk av antibiotika hos pasienter med kroniske sår.
Figur 3 På nettsiden www.antibiotika.no finner man mye nyttig om antibiotika og resistensutvikling.Her finner dere også informasjonsmateriell en kan bruke på sin arbeidsplass under den årlige internasjonale antibiotika-uken.Klikk på bildet ovenfor for å komme til nettsiden.
FAQ
Jeg er sykepleier på et legekontor. Hos oss bruker fortsatt flere av legene regelmessig lokal antibiotika midler i sårbehandling. Fucidin og Bacymicim salve brukes ved kroniske sår og for eksempel inngrodd tånegl. Hvilke alternativer kan jeg foreslå her?
Svar: Hvis pasienten har opplagte infeksjonstegn som krever antibiotika behandling skal det forordnes peroral eller intravenøs behandling. Om legen ønsker en lokal antibakteriell virkning finnes det mange antibakterielle midler som IKKE er antibiotika og hvor en ikke frykter samme utvikling av resistens. Eksempler er antibakterielle skyllevæsker (PHMB holdige eller superoksidert vann), bandasjer med jod, sølv eller stoffer som bismut.
Jeg er allmennlege. Jeg mener at det neppe kan være et stort problem om jeg bruker lokale antibiotika i sår når det brukes store mengder antibiotika i oppdrettsnæring, landbruk og veterinærmedisin. Har dere en kommentar til det?
Det er riktig at det brukes enorme mengder antibiotika i behandling av dyr verden over og det er ingen tvil om at det bidrar til resistensutvikling av bakterier. Det er likevel ikke argument nok til å forsvare bruk av lokal antibiotika hos mennesker. Human- og veterinærmedisin har begge et like stort ansvar her til å forvalte antibiotika bruken på en fornuftig måte.
Jeg er sykepleier på en sårpoliklinikk. Av og til er det veldig innlysende at en trenger antibiotika i behandling av et sår men oftest synes jeg det er veldig vanskelig å vite om antibiotika kan være aktuelt. Har dere noen tips her?
Svar: Vi er helt enig med deg. Noen ganger er såret så rødt og betent at det er opplagt at en trenger antibiotika, men noen ganger er det ikke så tydelig. Husk at for eksempel diabetiske fotsår kan mangle de klassiske infeksjonstegnene som rødme og varme selv om det foreligger en alvorlig infeksjon. Ved venøse leggsår kan det foreligge en ganske hissig inflammasjon av huden (dermatitt) som ofte mistolkes som infeksjon men som trenger kortison og ikke antibiotika. Noen ganger kan et sår være veldig fredelig i utseende men vil ikke gro fordi det finnes noen uheldige bakterier i såret men som knapt gjør seg bemerket ellers. Ved sår som ser upåfallende ut men som ikke vil gro kan det lønne seg å ta en bakterieprøve. Det er alltid bakterier i et kronisk sår, men om en for eksempel får oppvekst av bakterier som streptokokker kan det være grunnlag for å prøve antibiotika.
Jeg er sykepleier på et aldershjem. Vi har en pasient med et betent sår etter at hun slo seg på sengekanten. Vi tok en bakterieprøve og det viste oppvekst av gule stafylokokker, hvite stafylokokker og enterokokker. Hvilken bakterie skal vi behandle med antibiotika?
Svar: En prøve som viser oppvekst av mange forskjellige bakterier er som regel et tegn på at prøven ikke er tatt på optimalt vis. Husk at en er ute etter å fange de bakteriene som bor i bunnen av såret, de andre bakteriene som svømmer rundt i sårvæsken er ikke relevante. For å ta prøven best mulig må en debridere såret, skylle godt og så ta penselprøve fra bunnen av såret.
