BLODPRØVER | wounds

Hvilke sårpasienter bør ta blodprøver?

På en sårpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten tar vi rutine blodprøver ved første konsultasjon av alle pasienter med kroniske, ikke helende sår. For flere år siden hadde vi ikke dette som rutine og det hendte ikke sjeldent at vi gikk i en felle. Hos eldre pasienter med signifikant nedsatt arteriell sirkulasjon gror sårene for eksempel veldig dårlig om Hb er < 10. Hvis Hb er sågar < 8 vil sårene som regel ikke kunne gro i det hele tatt. Vi har fanget opp mange pasienter gjennom årene som hadde en udiagnostisert type II diabetes. Vi har sett mange pasienter som hadde en udiagnostisert urinsyregikt som det viste seg var årsak til sårene på tærne. Halvparten av våre pasienter har en udiagnostisert lav vitamin D status. Vitamin D har ikke bare innvirkning på skjelett, men også for sårheling. Tenk bare at en oftest tar rutine blodprøver av alle pasienter som blir innlagt på et sykehus, nesten uansett diagnosen. Da er det på ingen måte sløsing med ressurser når vi tar rutine blodprøver av alle med vanskelige sår!

Vi anbefaler også at en tar rutine blodprøver av pasienter med kroniske sår i primærhelsetjenesten- i hvert fall de pasienter som er > 75år

Følgende blodprøver inngår i en rutine utredning av kroniske sår:

Blodstatus

Hb, LPK, Trombocytter

Leverstatus:

G-GT, ASAT,ALAT,ALP, Bilirubin

Nyrestatus:

Kreatinin, GFR

Diabetes:

HbA1c, S-glukose

Andre:

B-12, Folat, Vitamin D, Albumin

Blodprøver ved atypiske sår

Noen ganger ser man med en gang at et sår har atypiske trekk og at det ikke passer utseendemessig med de vanlige sårene vi oftest ser (kontusjonssår, venøse sår, arterielle sår, blandingssår, trykksår og diabetiske sår). Spesielt vaskulitter og calciphylaxis er som regel lettere å diagnostisere ut fra det kliniske bildet. Men ved alle atypiske sår kan vi gå i en felle, fordi de kan etterligne de sårtypene nevnt ovenfor.

Ved minste mistanke om at det kan dreie seg om et atypisk sår, må man ta biopsi. Man tar rutinemessig alltid flere biopsier til standard histologi, hvor preparatet sendes i formalin. Ved noen typer atypiske sår bør man i tillegg også ta biopsier til direkte immunfluorescens (DIF). Vi har skrevet mer utfyllende om biopsitaking i kapittelet «Biopsi».

Selv ved optimalt utførte biopsier kan det være vanskelig for patologen å konkludere med en endelig diagnose. Å utrede atypiske sår kan være som et komplisert puslespill, og spesielle blodprøver kan være noen avgjørende brikker for å kunne se hele bildet.

Følgende blodprøver anbefales ved utredning av atypiske sår:

Generelle blodprøver

CRP og SR – inflammasjonsmarkører
Hb, leukocytter (med differensialtelling), trombocytter (full blodstatus) – for å fange opp anemi, infeksjon eller hematologisk sykdom
Nyre- og leverfunksjonsprøver – kreatinin, eGFR, ALAT, ASAT, ALP, Bilirubin
Glukose og HbA1c – for å fange opp udiagnostisert diabetes mellitus og for å kontrollere eventuell kjent diabetes mellitus

Autoimmune og vaskulittscreening

(ved mistanke om immunologisk årsak):

ANA (antinukleære antistoffer)
ANCA (myeloperoksidase og proteinase-3) – ved mistanke om vaskulitt
Komplementfaktorer (C3, C4)
Revmatoid faktor og anti-CCP – ved mistanke om RA eller vaskulitt-assosiert sykdom
Kryoglobuliner og serum elektroforese – ved mistenkt kryoglobulinemi

Koagulasjonsforstyrrelser og hyperkoagulasjon

APTT, INR
Lupus antikoagulant
Antikardiolipin-antistoffer / β2-glykoprotein-I-antistoffer – ved mistanke om antifosfolipidsyndrom

Andre relevante prøver ut fra klinisk mistanke

TSH og fritt T4 – for å vurdere stoffskiftet
Vitamin B12 og folat – ved tegn til nevropati
HIV og hepatittserologi – ved immunsvikt eller risikofaktorer
Borrelia-serologi – ved mistenkt borreliose

Komplementfaktorer bør alltid tolkes i sammenheng med øvrige prøver (ANA, ANCA, kryoglobuliner, nyrefunksjon, urinstix) og kliniske funn.

Som dere ser har noen av disse blodprøvene eksotiske navn, og de fleste av oss som ikke jobber innen revmatologi eller dermatologi, er ikke vant med å tolke slike prøvesvar. Dersom man jobber i primærhelsetjenesten, bør man henvise alle sår med mistenkt atypisk etiologi til en hudavdeling.