Sår ordbok 

Disse begrepene er vanlig i sårbehandlingsvokabularet og det kan være nyttig å kjenne til dem.

                  

Aerobe bakterier: Bakterier som trenger oksygen for å overleve.

Akutt sår: Et ferskt sår, noen definerer akutte sår som de med <4 ukers varighet. I prinsippet starter alle sår som akutte sår, men noen går over i en kronisk fase.

Anaerobe bakterier: Bakterier som ikke trives bra i oksygenrike omgivelser og som vokser der hvor det er lite oksygen eller oksygenfritt.

Angiogenese: Nydannelse av små blodkar. Dette er en viktig prosess i tilhelingsfasen av alle sår.

Ankel-arm indeks (AAI): Dette er en undersøkelse hvor en måler arterietrykket i foten og i armen for å måle hvor mye blod som kommer til i foten. Undersøkelsen er ikke alltid pålitelig men den er likevel nyttig for å vurdere blodsirkulasjonen.

Antibakteriell: Et stoff som hemmer eller dreper bakteriene.

Atrophia blanche: Hvitlige hudforandringer typisk for venøs insuffisiens. Typisk ved alvorlig venøs insuffisiens og er ofte et advarselstegn med tanke på risiko for sårutvikling.

Autolyse: Kroppens egen mekanisme for å bryte ned dødt vev ved hjelp av autolytiske enzym. Foregår også intracellulært i cytoplasma. Betyr selvnedbryting.

Autonom nevropati: En dysfunskjon av de autonome nervene. Dette kan ha forskjellige årsaker men det mest vanlige er diabetes mellitus. De autonome nervene styrer blodsirkulasjonen, temperatur reguleringen og svettereguleringen. Ved perifer autonom nevropati i foten ser en ofte varme, rødlige føtter med tørr hud. Autonom nevropati kan ramme hele kroppen og kan blant annet føre til hjerteforstyrrelser eller nedsatt tarmaktivitet.

Barriere film: Flytende stoff som pensles eller sprayes på sårkantene for å forebygge fuktskade (maserasjon).

Basalcellekarsinom: En type hudkreft som regnes som mindre aggressiv. Oftest skyldes den soleksponering. Hos de fleste manifesterer den seg som overfladiske sår men det finnes mer aggressive former som kan lage dypere sår. Metastaser fra basalcellekarsinom er sjeldent.

Biofilm: Et belegg som er dannet av bakterier. I kroniske sår består biofilmen ofte av flere typer bakterier som klarer å kommunisere med hverandre. Biofilmen sitter ofte godt fast og fjernes best med skarp revisjon. Det finnes midler (skyllevæske eller gel) som over tid kan løse opp biofilm.

Callus:  Hard hud, ofte på foten. Er nesten alltid forårsaket av trykk/gnag.

Charcot fot:  Dette er en betennelsestilstand i foten som i vår del av verden oftest skyldes dårlig regulert diabetes mellitus. Debuterer ofte etter overbelastning eller små skader. Tilstanden kan føre til at knoklene i foten mykes opp og dette kan gi store irreversible feilstillinger i foten.

Curette:  En skje- eller ringformet skarpt instrument for å skrape vekk nekrose. Finnes som engangs eller flergangsutstyr.

Debridement :  Å rense såret, oftest skarpt med et instrument som for eksempel en curette eller kniv. 

Delhudtransplantat: En høster et tynt lag av huden (ikke alle hudlag) fra frisk hud hos pasienten for å flytte det til såret.

Dematom: Instrument for å høste delhudtransplantat.

Dermis: Betyr hud, men betegnelsen brukes oftest om laget i huden under epidermis. Dermis kalles derfor også for "underhuden" eller "lærhuden". Den inneholder blodkar, nerver og svettekjertler. Et sår som går ned til dermis er fortsatt ganske overfladisk og har alle forutsetninger for å kunne tilhele.

Dermatitt: Et generelt begrep om en irritasjon av huden som oftest viser seg seg som rødlig og av og til væskende hud. Alt som irriterer huden (fuktskade, betennelse, venøs insuffisiens, allergi, stråleskade osv) kan gi en dermatitt reaksjon i huden.

Diabetisk fotsår: Per definisjon er det kun et diabetisk sår hvis det foreligger nedenfor ankelnivå (nedenfor malleolene).

Doppler apparat: Begrepet doppler brukes i forskjellige sammenhenger i forbindelse med ultralyd apparater. Når vi snakker om sår, mener vi et lite håndholdt ultralyd apparat som kan fange opp lyd fra arterier eller vener. Som sårbehandlere bruker vi doppler apparatet til å måle ankel-arm indeks (AAI)

Dynamisk Madrass: En luftfylt flerkamret madrass koblet til en elektrisk pumpe som sørger for å fylle forskjellige kamre i madrasser i et rytmisk intervall for å forebygge og behandle trykksår.

Epidermis: Det ytterste laget av huden. Det består i hovedsak av celler som kalles keratocytter. Disse beskytter huden mot ytre innflytelser.

Ekstracellulær matrix: Gel-aktig materiale som fyller plassen mellom cellene. Det består blant annet av væske, fibre (f.eks. kollagen og elastin) og sukkerstoffer (proteoglukaner).

Eksudat: Et annet ord for sårsekret, altså den væsken som skilles ut av vevet og samler seg i såret.

Erytem: Rødme som skyldes en betennelsesreaksjon (inflammasjon).

Eskar: Et annet ord for tørr svart nekrose.

Fibrin: Det er proteinrik sårvæske som er naturlig i de fleste sår. Den har ofte gul grå farge og blir ofte forvekslet med puss. Tidligere mente en at fibrin var gunstig for sårtilhelingen men i dag mener en at det er gunstig å fjerne fibrin. Om et belegg henger veldig fast er det ikke fibrin! Fibrin er oftest lett å fjerne men krever av og til at en fjerner det med et skarpt instrument.

Fistel: En smal tunnel som går i dybden fra en hudåpning. Sår med fistler kan være vanskelige å behandle. Det finnes også fistler som kan danne seg mellom to hulorganer, for eksempel fistel mellom blæren og endetarmen. Når det gjelder sårbehandling er fistlene viktig fordi en må prøve å kartlegge hvor fistelen går. Dette kan gjøres med en knoppsonde, da vil en for eksempel undersøke om fistelen går ned til ben. Noen ganger sprøyter en kontrast i fistelen og tar en røntgenundersøkelse (fistulografi) eller på operasjonsstuen kan en sprøyte fistelen med metylenblått slik at en kan følge fistelgangen under kirurgi.

Fistulografi: Kartlegging av en fistel ved hjelp av kontrastmiddel. En sprøyter kontrastmiddel i fistelåpning og bruker enten konvensjonell røntgen eller CT/MR til å kartlegge hvor dyp og til hvilken strukturer fistelen går. Denne undersøkelsen gjøres på en røntgenavdeling.

Etiologi: Årsaken til en hendelse, brukes spesielt innenfor medisin hvor etiologien er forklaringen til årsaken for en sykdom.

Fotseng:  Kan også kalles innleggsåle og brukes som avlastning av diverse fottilstander. En fotseng kan være prefabrikkert, dvs ligge klar i butikken eller den kan være individuelt tilpasset etter avstøpning.

Fullhudtransplantat: Her høstes det et transplantat som inneholder alle lagene av huden, det er altså vesentlig tykkere enn et delhudtransplantat. Fordelene med et fullhudtranslantat er at det ofte gir et bedre kosmetisk resultat og det brukes derfor ved hudtransplantasjoner i ansiktet.

Gangren:  Dødt vev, oftest skyldes nekrosen ved gangren at det er dårlig blodsirkulasjon eller en infeksjon. En skiller mellom fuktig og tørt gangren.

Granulasjonsvev: Rødlig eller rosa vev, ofte med noe ruglete overflate som er en naturlig fase i tilheling. Som regel er det et godt tegn når granulasjonsvev viser seg i såret, da er det som oftest et tegn på at såret gror.

Gul nekrose: Dette er oftest fettvev som er blitt nekrotisk, det er ofte gult på farge men etter hvert som nekrosen fortsetter blir den brun og til slutt grå/svart.

Haplafilt:  En type ullfilt som brukes som avlastning. Begrepet "hapla" er blitt såpass utbredt at mange kaller alle typer ullfilt for hapla. Det er egentlig feil siden Hapla filt er en spesifikk type ullfilt produsert av Hapla.

Hemosiderin: Brunlige jernavlagringer i huden som er typisk for venøs insuffisiens.

Hemostase:  Å stoppe blødning. Kroppen gjør dette selv ved å bruke blodplatene men ved større blødninger kan en oppnå hemostase ved å elevere den delen av kroppen som blør, ved kompresjon, eller ved bruk av diatermi. Noen sårprodukter inneholder også stoffer som hjelper med hemostase.

Hyperbarbehandling: Kalles også trykkammer behandling. Pasienten puster inn oksygen under høyt trykk slik at partial trykket av oksygen i blodet øker vesentlig. Dette fører til en bedre metning av vevet med oksygen som kan bidra til bedre heling av sår.

Hypergranulasjon: Dette er en slags overreaksjon av kroppen hvor granulasjonsvevet vokser mer enn det som egentlig trengs, av og til over hudens nivå. Noen ganger skyldes hypergranulasjon at det er økt forekomst av bakterier i såret, andre gnager finner en ingen spesiell årsak. Vev med hypergranulasjon blør lett ved kontakt. Mange "mishandler" hypergranulasjon og prøver å etse eller skrape det vekk. Vi pleier å si at "hypergranulasjon kan være din venn". Det er velsirkulert vev og en kan bruke det til sin fordel. I de fleste tilfeller kan en snu et hypergranulert sår til et rask tilhelende sår ved å applisere kortisonkrem på det i cirka 10 dager.

Inkontinens assosiert dermatitt (IAD):  Fuktskade av huden forårsaket av inkontinens. Det starter ofte med rød og irritert hud men ved mangelfull behandling kan det utvikle seg sår på grunn av fuktskaden. IAD gir dessuten økt fare for utvikling av trykksår fordi huden blir mindre motstandsdyktig.

Iskemi: Generelt begrep for dårlig blodsirkulasjon der en får svikt i oksygentilførselen til vevet. 

Kallus: I sår sammenheng mener en hard, fortykket hud. Et annet begrep for det samme er hyperkeratose. Dette ser en først og fremst ved hudområder som er utsatt for trykk eller gnag.

Kollagen: Et protein som gir styrke og elastisitet til vevet, det blir dannet av fibroblastene. Kollagen finnes også som sårprodukt for å applisere det direkte på såret. På den måten skal kollagenet fungere som et stillas. Cellene som vokser i såret kan hefte seg til kollagenet og dermed påskynder dette tilhelingen av såret.

Kronisk sår: Det er noe uenighet om når en kan kalle et sår kronisk. Om en har med et sår å gjøre som ikke vil gro eller gror langsomt 6 uker etter debut kan det nok defineres som et kronisk sår. Ofte står kroniske sår stille i enten inflammasjons- eller proliferasjonsfasen.

Lipodermatosklerose: Fortykkelse av underhuden som blir hard og fibrotisk. Typisk ved langvarig venøs insuffisiens.

Lymfødem: Hevelse i en eller flere ekstremiteter grunnet mangelfull funksjon av lymfekarene. I vår del av verden skyldes dette oftest stråleskade etter kreftbehandling. Noen pasienter har det vi kaller primært lymfødem, da vet en ikke årsaken, og hos disse pasientene er det mer vanlig med lymfødem i begge underekstremitetene.

Makrofag: En type celle som spiller en viktig rolle i immunforsvaret, den har evnen til å spore opp mikroorganismer og "spise de opp". Makrofagene hjelper også med å rydde unna dødt vev. Forenklet sagt kan en kalle de kroppens støvsugere.

MARSI - Medical Adhesive Related Skin Injury:  Hudskade som oppstår når en fjerner bandasjer som inneholder lim. Det finnes ingen norsk forkortelse for denne type hudskade endå.

Maserasjon: Fuktskadet hud. En ser oftest maserasjon i sårkantene. Huden blir hvitlig i farge (slik som huden blir når en ligger i badekaret lenge). Huden tåler litt maserasjon men når den er maserert går den i dvale og gror ikke. Ved maserasjon som varer i mange dager kan huden gå i nekrose.

Motorisk nevropati: De motoriske nervene styrer muskelfunksjonen. I sår sammenheng ser en oftest motorisk nevropati i forbindelse med diabetes mellitus men det finnes mange andre årsaker til motorisk nevropati. Motorisk nevropati i foten fører til en ubalanse i strekk- og bøyemusklene noe som gir feilstillinger i foten. De mest vanlige feilstillinger er hulfot, plattfot, hammertær, klotær.

Nekrose: Dødt vev. Det er oftest brunt eller svart på farge

Necrobiosis lipoidica: En inflammatorisk tilstand som oftest oppstår på fremsiden av leggene. Tilstanden sees først og fremst hos pasienter med diabetes men finnes også hos mennesker som ikke har noe annen lidelse. I starten begynner det som et rødlig betent område, etter hvert kommer det til brunlig pigmentering. Tilstanden er i for seg ufarlig men om pasienten får et traume mot det området kan det oppstå et sår som gror dårlig.

Neglesopp: En eller flere negler (oftest tånegler) infisert med sopp. Om neglesoppen har etabelert seg i enden av neglen er den oftest enklere å behandle. Om sopp infeksjonen har kommet helt til negleroten må det oftest en tablett behandling til for å bli kvitt neglesoppen.

Nevroiskemisk fot: Et begrep som brukes i hovedsak ved diabetiske fotproblemer. Her foreligger det både en nevrogen komponent (oftest sensorisk nevropati) og nedsatt sirkulasjon samtidig. Dette er en uheldig kombinasjon og sårene er vanskelige å behandle.

Nevropati: Det betyr "sykdom/skade i nerven". I forbindelse med sårbehandling gjelder dette først og fremst sensorisk- og autonomnevropati i forbindelse med diabetiske fotproblemer. Det finnes forskjellige typer nevropati avhengig av hvilke nerver som er rammet. Sensorisk nevropati gir nedsatt følelse, autonom nevropati gir ubalanse i temperaturregulering, svetteglandelfunskjon og regulering av sirkulasjonen mens den motoriske nevropatien gir feilstillinger i foten. Sensorisk nevropati kan i tillegg til redusert følelse gi sterke nevropatiske smerter, disse er vanskelige å behandle med vanlige smertestillende medikamenter.

NPWT: Negative pressure wound therapy som er det samme som vakuum terapi av sår.

Ortose:  En innretning for å avlaste eller stabilisere ledd eller avlaste trykksår. Begrepet ortose er veldig generelt, det kan brukes om forskjellige hjelpemidler.

Ortopediingeniør: Måler og tilpasser ortopediske hjelpemidler for pasientene.

Ortopediteknikker: Lager ortopediske hjelpemidler.

Osteomyelitt:  Infeksjon av ben (skjelett) med som regel bakterier, men det finnes også osteomyelitt forårsaket av sopp.

Pilonidalsinus: Kalles ofte for sacralcyste. Det er en betennelse i øvre enden av setekløften som oftest sees hos unge menn. Den kan gi akutt infeksjon med abscess dannelse og også kroniske fistler. Behandlingen er oftest operasjon men 1/5 opplever residiv av tilstanden etter behandling.

Plateepitelkarsinom: Er også kjent som spinocellulært karsinom. Det metastaserer sjeldent men er som regel mer aggressivt enn basalcelle karsinomer. Kan lage stygge sår som vokser raskt i størrelse.

Posttrombotisk sår: Dette er en variant av venøse sår som skyldes en forutgående trombose i venene (blodpropp/DVT). Oftest skjedde blodproppen mange år forut for sårdannelsen, men venene er permanent skadet og pasientene har ofte gått med hoven underekstremitet i mange år før det dannes et sår.

Primærbandasje: Bandasjen som legges rett på såret. Noen ganger trenger en primærbandasje en sekundærbandasje over seg. For eksempel, om en bruker en hydrofiber i et sår (Aquacel) så må den dekkes med en sekundærbandasje.

PTA: Perkutan transluminal angioplasti, kalles også blokking. Dette er en mini-invasiv metode for å åpne tette blodkar. Det utføres med en liten ballong som blåses opp i arteriene som er forkalket.

Revisjon: Nesten det samme som debridement, det innebærer også at en renser såret. Begrepene kan brukes om hverandre. Når en bruker en skalpell til å gjøre revisjonen snakker en oftest om kirurgisk revisjon.

Sår: Per definisjon er et sår en skade på hudbarrieren. Såret kan medføre dype skader av underliggende muskel eller benvev.

Sekundærbandasje: Dette er den bandasjen som legges over en primær bandasje. Om en for eksempel vil dekke sårbunnen med en gel (gel blir da primærbandasjen) og legger over en skumbandasje er dette sekundærbandasjen.

Sensorisk nevropati:  Når det gjelder sårbehandling mener en med dette først og fremst nedsatt følelse i føttene. Dette ser en oftest ved diabetes mellitus men det finnes flere andre tilstander som kan gi sensorisk nevropati. Når pasienten har nedsatt følelse i foten er det betydelig økt risiko for å utvikle sår fordi pasienten ikke kjenner når han/hun får gnagsår eller tråkker på noe skarpt.

Sinus: Det samme som fistel, dvs. en smal gang som går i dybden eller forbinder to hullorganer.

Slough: Uttales "slaff" og er et generelt engelsk begrep for nekrotisk vev som er litt fuktig. Det er et nyttig begrep fordi det er så anvendelig for det meste som er nekrose (med unntak av tørr svart nekrose).

Stenting: Dette er en annen metode for å åpne tette blodkar. Etter en har blokket ut en arteriene med ballong kan en legge inn en stent. Stenten er en mesh av for eksempel metall som skal forhindre at arterien tetter seg til etter en blokking.

Svart nekrose:  Dødt vev som er blitt helt svart på farge. Virker ofte tørt på overflaten men kan være fuktig under.

Tåskillere: Materiale som en kan legge mellom tærene for å hindre gnag/gnisninger. Disse er oftest laget av silikon og kan være prefabrikerte eller lages selv. Tåskillere er nyttige som forebygging og behandling av trykksår på tærne.

Tåtrykkmåling: En anser måling av tåtrykket som mer nøyaktig enn registrering av ankel-arm indeks. For å måle tåtrykket trenger man en mini blodtrykksmansjetter som legges rundt stortåen og et spesial apparat for å måle blodtrykket. En tåtrykkmåler koster fra 15.000 kroner og oppover og prisen er nok årsaken til at ikke flere behandlingssteder har en slik maskin.

Total contact cast: En gips som ligger ganske tett på huden og som går fra tåbasen til under kneet. Den er laget slik at kroppsvekten forflyttes fra fotsålen til øvre legg. Ca 30% - 40% av vektbelastningen på foten kan reduseres på denne måten og dette er en avlastningsmetode som er spesielt  nyttig hos pasienter med diabetiske fotsår.

Trombocytter: Blodplater som er ansvarlige for å stoppe blødninger men de har også den funksjonen at de kan stimulere kroppens celler til å reparare skader. Blodplatene inneholder vekstfaktorer.

Trombocyttkonsentrat: Kalles også PRP (platelet rich plasma). En bruker pasientens eget blod til å hente ut noen milliliter med blodplater (trombocytter). Disse legges i såret. Trombocyttene bærer vekstfaktorer på seg som stimulerer sårtilheling.

Ulkus: Et annet ord for sår (latinsk). Kan også skrives med "c", altså ulcus. Ulcus venosum er for eksempel et venøst leggsår.

Ullfilt:  En spesialfilt, ofte med klebeflate for å feste til huden rundt såret, brukes som avlastning spesielt under foten. I Norge er det mest kjent som Hapla -filt.

Underminering: Det området av såret som ligger innunder huden, altså ikke direkte synlig, kalles den underminerte delen av et sår. Ved trykksår er det for eksempel typisk at det underminerte området er større enn selve åpningen i huden. Underminerte sår er vanskeligere å få til å gro.

Vakuum behandling:  En lufttettbandasje med undertrykk som legges på såret for å fremme sårtilheling.  Kalles også vakuum terapi, undertrykksbehandling av sår eller NPWT (negative pressure wound therapy).

Vaskulitt: Dette er et generelt begrep for betennelse av blodkarene. Det er som regel en auto-immun tilstand, dvs. at det er noe i kroppen som gjør at små blodkar kan blir betente. Det kan føre til kroniske sår.

Vekstfaktorer:  Alle reparasjonsprosesser i kroppen trenger vekstfaktorer som stimulerer og kontrollerer tilheling. Disse vekstfaktorene finnes i hovedsak på blodplatene (trombocyttene). Det finnes mange forskjellige vekstfaktorer og alle har en egen oppgave. Noen styrer for eksempel reparasjon og vekst av blodkar mens andre styrer reparasjon av for eksempel benvev. En visjon for fremtiden vil være å fremstille disse forskjellige vekstfaktorene syntetisk, men dette er komplisert og i dag klarer en kun å lage enkelte av disse vekstfaktorene. Om en vil bruke vekstfaktorer til sårtilheling i dag, bruker en oftest trombocyttkonsentrat (PRP).

Z-Plastikk:  En plastikkirurgisk metode brukt i hovedsak for å skjære ut et arr. Snittets retning ligner på bokstaven Z, derav navnet.

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord