FAQ Behandling med fluelarver

Hvilke sår egner seg for behandling med fluelarver?

Indikasjonen for bruk av fluelarver er sår med mye nekrose hvor det ellers ville vært behov for gjentatte revisjoner. Behandlingen med fluelarver kan spare pasienten for smertefulle debridement. Større sårrevisjoner må ofte utføres på sykehus og ved bruk av fluelarver kan pasienten unngå gjentatte innleggelser. I utgangspunktet kan fluelarver brukes på alle typer sår, men indikasjonen er altså sår hvor en forventer gjentatte behov for skarpe revisjoner. Larvebehandling brukes oftest til behandling av diabetiske fotsår og trykksår.

Figur 1 Eksempler på noen sår som egner seg godt for behandling med fluelarver

Hvis larvebehandling er så effektivt hvorfor brukes det forholdsvis sjeldent i Norge?

Det er et godt spørsmål og svaret er nok litt sammensatt. For det første var det tidligere litt vanskelig å bestille larvene til Norge. Larvene måtte bestilles fra utlandet og det var noe vrient med tollbehandlingen. En stund kunne en bestille larver fra Sahlgrenske universitetssykehus i Sverige, men salg av larvene ble innstilt der i 2015. I 2016 var det ikke mulig å bestille larver i det hele tatt i Norge men siden 2017 er det nå heldigvis en norsk leverandør (PartnerMed) som importerer fluelarver fra Tyskland/England (BioMonde).

Ifølge BioMonde sin nettside behandles over 18.000 pasienter med fluelarver i Europa hvert år. Det tallet forteller oss at vi henger et godt stykke etter i utvikling når vi først nylig har fått en norsk leverandør for fluelarver.

Vi håper at gradvis flere sårbehandlere i Norge får øyene opp for denne behandlings modaliteten nå når larvene er blitt lett tilgjengelige. Brukt på rett måte kan fluelarvene rense sår som en ellers ikke får kontroll over og denne behandlingen har hjulpet oss flere ganger til å redde et diabetisk fotsår der alt håp virket ute.

Er larvebehandling dyrt?

Nei. Om en bruker fluelarver på rett indikasjon, altså på sår som ellers ville krevd gjentatte debridement, gjerne på spesialistnivå, er det en økonomisk effektiv behandling. Prisen er rundt 2500.- for en behandling og dette svarer seg raskt om en unngår innleggelser og revisjoner på operasjonsstuen. Bruk av fluelarver forkorter ofte tilhelingstiden med flere uker eller sågar måneder. Dette fører til sparte pleieutgifter.  Behandling med fluelarver gir altså en signifikant økonomisk gevinst når de brukes på rett indikasjon.

Kan en teoretisk bruke en hvilken som helst type fluelarve til sårbehandling?

Nei. En må bruke fluelarver som kun ernærer seg på dødt vev. Noen fluetyper er veldig aggressive og angriper friskt vev også, disse kan selvsagt ikke brukes i sårbehandling. Det har blitt vanlig å bruke larvene til fluen Lucilia sericata. Denne fluetypen er lett å kjenne igjen siden den har metallisk grønn farge. Den finnes også i Norge. Disse er lett å dyrke frem og har en gunstig livsyklus. Fluelarvene som selges til sportsfiske er forresten også Lucilia sericata men disse kan ikke brukes til sårbehandling da disse ikke er dyrket frem i rent miljø. Medisinske fluelarver er sterilisert (dvs. at eggene er sterilisert og larvene dyrkes så frem i et aseptisk miljø).

Figur 2 Medisinske fluelarver dyrkes frem fra egg til fluetypen Lucilia sericata. Larvene til denne fluen ernærer seg kun på dødt vev og skader ikke friskt vev.

Kan larvene grave seg inn i kroppen og gjemme seg der?

Larvene trenger surstoff for å overleve. De er faktisk veldig følsomme og tåler ikke surstoffmangel i det hele tatt. Av den grunn ønsker de heller ikke å komme seg dypere i såret. Dessuten har de ikke evne til å skade friskt vev slik at de uansett begrenser seg til dødt vev i såret. Det er mest vanlig å bruke larver i små poser (biobags) i dag slik at pasientene ikke trenger å bekymre seg for hvor larvene har blitt av. 

Når en tidligere benyttet seg av frittgående larver kunne det en sjelden gang hende at en larve gjemte seg i en lomme i såret og at den forvandlet seg til det neste stadiet, puppe stadiet, i såret. Det var sjeldent at dette skjedde, og det ville uansett vært ufarlig. Om puppen ville fått mulighet til å utvikle seg videre ville den etter en stund forvandlet seg til en flue som ville kommet seg ut av såret. De fleste pasienter ville nok fått frysninger ved tanken på at en flue kan krabbe ut av såret etter 10 dager, men det er altså et ytterst sjeldent problem. Dessuten brukes det i hovedsak larver i poser i dag og da har en kontroll over alle larvene til enhver tid.

Hvor store er larvene når de settes i såret?

For å utnytte larvene best mulig skal de være veldig unge når de appliseres i såret. Da er de ofte kun cirka 2 mm i lengde og er knapt synlige. Når de er ferdig med jobben i såret har de ofte vokst til cirka 12 mm i lengde.

Figur 3 Larvene er knapt synlige når de appliseres i såret. De er da nylig klekket og er kun 2 mm i lengde. Her vises en biobag med larver før applikasjon på såret. Copyright BioMonde.

Er larvene mer effektive om de er "frittgående"?

En skulle tro at larvene kunne jobbe bedre om de fikk bevege seg fritt rundt i såret. Det trodde vi i mange år og var ikke interessert i å bruke bioposer. Vi kan i dag konstatere at vi tok feil. Selv om larvene er innesperret i en pose klarer de å rense såret like godt som om de var frittgående. Forklaringen ligger i hvordan larvene ernærer seg. De er ikke avhengig av tenner for å løse av dødt vev, de trenger heller ikke være direkte i kontakt med det døde vevet. Larvene gir fra seg relativt mye væske som inneholder mange enzymer. Disse enzymene løser opp nekrose og larvene suger opp væsken etterpå. Det er imidlertid en fordel at posen er i god kontakt med sårbunnen og veggene. 

Er det noen bivirkninger ved bruk av fluelarver?

Det er meget sjeldent med alvorlige bivirkninger når en anvender larver til sårbehandling. Det er imidlertidig viktig å være oppmerksom på følgende mulige bivirkninger:

Smerter

De fleste pasienter kjenner ikke noe ubehag ved bruk av fluelarver. Noen pasienter har faktisk mindre smerter under behandling med larver. Imidlertid er det noen pasienter som kan oppleve et sterkt ubehag under behandlingen. Det er usikkert hva som forårsaker disse smertene, men en hypotese er at sekretet fra larvene kan irritere nerveendene hos noen pasienter. Om pasienten bare kjenner litt ubehag kan en av og til fortsette med behandlingen så lenge pasienten føler seg komfortabel med det. Ved sterkt ubehag skal en avbryte behandlingen og bytte til en standard bandasje.

Rødme og maserasjon rundt såret

Larvene frisetter mye væske. Denne væsken inneholder ammoniakk og mange relativt aggressive enzymer. Væsken har dessuten lav pH og kan irritere sårkantene. Det er derfor vanlig med noe irritasjon og maserasjon av sårkantene. Det er viktig å beskytte sårkantene godt med for eksempel sinkpasta eller en barrieresalve. Ved mye sekresjon hjelper det også å bytte sekundærbandasjen ofte.

Blødning

Om det er et blodkar med nekrotisk vegg i sårbunnen kan enzymene fra larvenes sekret angripe dette blodkaret slik at det kan blø noe. Som regel er dette mindre, ikke alvorlige blødninger men i litteraturen er det rapportert om større blødninger også. Vi har brukt fluelarver helt siden 2009 og har aldri opplevd en blødning men det er viktig å vite at det teoretisk kan forkomme. Det er selvsagt helt avhengig av den anatomiske lokalisasjonen av såret. Nede på foten er det ikke så store blodkar mens i lysken eller i seteområdet kan det grense store blodkar til såret. Om en ser tegn til blødning ved bruk av larveterapi skal en seponere behandlingen og skifte til en annen type behandling.

Kan en bruke larveterapi ved blottlagt ben eller sene?

Ja. Larvene skader ikke disse strukturene. Om det er blottlagt ben må en imidlertid også tenke på osteomyelitt. I så fall er det viktig å utrede for osteomyelitt med røntgen eller MR. Om det foreligger en infeksjon i ben må denne behandles med antibiotika. En anbefaler at antibiotikabehandlingen er kommet godt i gang (for eksempel 3-5 dager) før en starter opp med larveterapi ved osteomyelitt.

Er det noen allergier en må ta hensyn til ved larvebehandling?

Det er meget sjeldent en ser allergiske reaksjoner på denne behandlingen men pasienter med følgende allergier kan ikke benytte seg av larvebehandling:

Fluelarveallergi

Polyester allergi

PVA (polyvinyl alkohol) allergi

Allergier mot ingrediensene i vekstmediumet til larvene (soya protein, gjær protein, potet stivelse, bovin (ku) protein)

Mange rapporterer at det lukter en del når en bruker fluelarver?

Dette stemmer, sekretet fra larvene har en karakteristisk lukt som skyldes ammoniakk innholdet i sekretet. Dette er helt normalt. Om det er mye lukt hjelper det å skifte ytterbandasjen ofte. Det er viktig å informere pasienten (og pårørende) om at noe lukt er normalt.

Hvor lenge beholdes larvene i såret?

Produsenten anbefaler at larvene skiftes hver 3.-4. dag. Vi har av og til strukket behandlingen til 5 dager men det forutsetter at en skifter ytterbandasjen underveis og at en har god kontroll på såret.

Hvor mange behandlinger trengs det som regel før såret er rent?

Det er vanskelig å forutsi hvor mange behandlinger pasienten trenger. Noen ganger holder det med en biobag med larver for å rense et sår effektivt. De fleste sår som vi behandler trenger i gjennomsnitt 2 applikasjoner, noen ganger flere.

Har dere en link til en god artikkel på norsk om behandling med fluelarver?

Nedenfor er en meget god oversiktartikkel fra Tidskriftet til Den norske legeforening om larveterapi i sårbehandling. Artikkelen er fra 2009 men den er fortsatt helt oppdatert i forhold til temaet. Klikk på bildet for å komme til artikkelen. Helt på slutten av denne siden er linken til en interessant video fra produsenten BioMonde om hvordan larvene produseres.

Video 1  Informativ film fra produsenten BioMonde om hvordan larvene fremstilles. Klikk på bildet for å se filmen.

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord