FAQ trykksår

 

Spørsmål: Jeg jobber i hjemmebaserte tjenester. Vi har en ung paraplegiker som har et trykksår over sacrum som han har hatt i over 2 år. Såret ser dypt ut og vi tror at det er et grad 3 trykksår, muligens grad 4. Vi gjør alt vi kan for avlastning men såret vil ikke gro. Hva kan årsaken være?

Svar: Når pasienten har hatt et sår i så lang tid og det ikke vil gro til tross for gode avlastnings tiltak skyldes de som regel to ting. For det første er ofte avlastning ikke så god som en selv tror og det kan være lurt å koble inn en ergoterapeut som hjelper med å finne enda bedre avlastingstiltak. Det andre er at et sår som er så dypt og som har eksistert såpass lenge må sjekkes for osteomyelitt. Her foreligger det osteomyelitt inntil det motsatte er bevist. I seteregion er det ofte vanskelig å se dette på et vanlig røntgen. Her må det bestilles en MR undersøkelse som pasienten kan ta som poliklinisk pasient. Røntgenavdelingene krever at pasienten skal ha tatt en blodprøve før MR undersøkelsen (S-Kreatinin og S-GFR), så det er lurt at pasienten har tatt denne prøven i god tid før MR.

Spørsmål: Jeg jobber på sykehjem. Vi har en 93 år gammel kvinne med demens som dessverre har fått et trykksår på venstre hæl. Det er helt tørr, svart nekrose. Ikke tegn til infeksjon. Skal vi sende henne til sykehus for revisjon?

Svar: Nei, i dette tilfellet anbefaler vi at såret behandles palliativt. Det vil si at dere prøver å holde den svarte nekrosen tørr (pasienten kan dusje men skal ikke ha noe fotbad). Hælen kan dekkes med tørre kompresser som skiftes x 1 / uke. Det er veldig viktig at hælen får kontinuerlig trykkavlastning selv om en har bestemt palliativ behandling og såret ikke vil gro! Denne pasienten kan for eksempel bruke en hælbeskytter som HeelLift®.

Spørsmål: På vårt sykehjem finnes det verken luftmadrasser eller avlastende hjelpemidler for å avlaste hæler eller albuer. Ledelsen mener at god pleie skal erstatte slike dyre hjelpemidler.

Svar: Selv om det foregår en bevisstgjøringskampanje for forebygging av trykksår over hele landet ser vi dessverre fortsatt at mange avdelinger mangler de hjelpemidlene som nasjonale retningslinjer anbefaler. Pasienter med høy risiko for å få trykksår eller med allerede etablerte sår har rett på en dynamisk luftmadrass (enten overmadrass eller helmadrass! Om en er i høy risiko gruppen for å få trykk på hælen har man i tillegg rett til en avlastende hælortose! Alle avdelinger som regelmessig har med pasienter som tilhører høy risiko gruppene bør kunne skaffe en dynamisk luftmadrass samme dag. Hæl- og albue beskyttere og posisjoneringputer bør finnes på lager på alle avdelinger! Om dere ikke kan skaffe dette på din avdeling må dere pepre ledelsen med avviksmeldinger om dette!

 

Spørsmål: Jeg jobber i hjemmebasert tjeneste og vi har en pasient med grad 3 trykksår over setet som hun har hatt i ca. 4 mnd. Det er relativ rent, uten lukt og vi kjenner ikke ben i bunnen. Vi vil gjerne fremskynde tilhelingen ved hjelp av vakuum behandling. Pasienten har vært vurdert ved sårpoliklinikk ved nærmeste sykehus. De er enig at vakuum ville hjelpe her men de vil ikke sette i gang med vakuum behandling om ikke vi i kommunen kan følge opp behandlingen. Vi har ingen erfaring med vakuum behandling i vår kommune. Hva skal vi gjøre?

Svar: Da vakuum behandling først kom til Norge for cirka 15 år siden var det i hovedsak sykehusene som drev med denne behandling. Mye har skjedd siden da og det forventes i økende grad at også primærhelsetjenesten kan skifte vakuum bandasjen. Det gjenstår imidlertid mye opplæring av helsepersonell i kommunen før vi er kommet så langt at de fleste føler seg komfortabel med vakuum utstyr. Noen steder er det slik at helsepersonell fra primærhelsetjenesten kan hospitere på en såravdeling for å lære seg teknikken. I tillegg anbefaler vi at en tar kontakt med leverandøren av utstyret. Om det planlegges i god tid i forveien kan de fleste leverandører (Smith & Nephew®, KCI ®eller Mölnlykke®) være tilstede med praktisk hjelp og råd når en lærer seg vakuum behandling. I noen kommuner kan også grossistene (f.eks. Norengros®) tilby opplæring.

 

Spørsmål: Jeg jobber på et sykehjem. Vi har en 86 år gamme dame, hun er oppegående og ganske selvhjulpen men har en grad av kognitiv svikt (sanns. begynnende demens). Hun har et hælsår grad 3 som er ganske rent og burde egentlig gro med avlastning. Vi har skaffet henne en avlastende hælortose (HeelLift®) men problemet er at hun selv tar den av flere ganger om dagen (og om natten). Vi er helt sikker på at såret ville ha grodd bare hun hadde beholdt ortosen på. Ha dere noen tips?

Svar: Dette er en pasient som ikke er fullstendig sengeliggende, hun har fortsatt et ganske bra funksjonsnivå og det er viktig at et hælsår ikke fører til at hun eventuelt blir sengeliggende. Siden hun har en kognitiv svikt hjelper det selvsagt ikke å minne henne på at hun må beholde ortosen på. Om en ikke kommer til mål ved å sjekke mange ganger daglig at ortosen fortsatt sitter godt må man improvisere. I noen tilfeller kan det være nok å sikre borelåsene på ortosen med flere runder gaffateip (ikke for stramt). Om det ikke er tilstrekkelig og pasienten fortsatt pirker av bandasjen kan det bli aktuelt å be sykehuset lage en ortose av gips med åpen hæl slik at det går an å stelle såret selv om gipsen er på. Det er viktig at de pårørende er godt informert om hvorfor en eventuell må ty til slike tiltak.

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord