Annonse

Medisinsk honning i sårbehandling får stadig mer oppmerksomhet også i Norge. Noen sårbehandlere sverger på bruk av honning, mens andre bruker det kun i utvalgte tilfeller. Bruk av honningprodukter i sårbehandling har høy pasientakseptans og mange pasienter synes det er fint å kunne bruke et "naturprodukt".

 

Medisinsk honning kommer i mange varianter, i gelform, som salve, som kontaktlag på en netting og som alginat mettet med honning.

​

Vær oppmerksom på at noen få pasienter faktisk kan ha en honning allergi.  Ifølge et literatursøk er dette et veldig sjelden fenomen.  Om en skulle mistenke at pasienten reagerer allergisk på et honningprodukt så må en selvsagt seponerer det aktuelle produkt. I tillegg bør pasienten henvises til dermatologisk testing (allergitesting) hos en hudlege da dette også kan ha konsekvenser for hvilken matvarer pasienten tåler.

​

​Indikasjonen for bruk av honning er først og fremst sår hvor en mistenker økt bakteriell belastning eller hvor en ønsker å forebygge at bakterier får fotfeste. Produsentene av medisinsk honning tilregner deres produkter et stort indikasjonsområde, altså at produktet kan brukes på alle typer sår. Dessverre mangler det fortsatt gode studier for bruk av honning på diverse sårtyper.  

 

Ut fra vår erfaring med medisinsk honning er produktene godt egnet til å sette i gang en opprenskende prosess i sår med lite til moderat nekrose, og hvor en ønsker å gjenstarte tilhelingsprosessen i sår som har stagnert. Vi har sett sår som har respondert utmerket på behandling med honning mens andre sår ikke har vist samme effekt med samme behandling. Slik er det med mange andre typer bandasjer også, vi forstår ikke alltid hvorfor et produkt virker bra i det ene såret og mindre bra i et annet sår.   

 

Honning anses å ha antiinflammatorisk og dermed også noe smertelindrende effekt. I tillegg kan den redusere lukt fra såret.

 

Det er lite en kan gjøre galt ved å bruke medisinsk honning. Kanskje den største feilen er å bytte bandasjen for sjeldent i starten. Spesielt de første dagene vil en nemlig se økt sekresjon fra såret når en bruker honning. Dette skyldes det høye sukkerinnholdet som trekker væske ut av såret. For de som ikke har mye erfaring med bruk av honning i sår kan det virke negativt da en ofte ser en god del maserasjon i oppstartsfasen. Men som regel roer den økende sekresjonen seg i løpet av en uke.​ Det er viktig å bruke en sekundær bandasje som har gode absorberende egenskaper når en bruker honning i såret.

​

​Fordi honning absorberer forholdsvis lite væske og fordi den faktisk øker sekresjonen synes vi at det ikke egner seg til sterkt væskende sår som for eksempel venøse leggsår med mye sekresjon.

​

Hva er virkningsmekanismen i honning?

​

Hva er det egentlig vi er ut etter nå vi bruker honning? Honning har på grunn av sitt høye sukkerinnhold en osmotisk effekt og skaper et adekvat fuktig miljø i såret som en anser gunstig for autolysen og stimulering av sårheling. 

​

Den andre effekten vi ønsker oss når vi bruker honning er å holde bakteriemengden i såret lav. Honning i seg selv har bredspektret antimikrobielle egenskaper. Den hemmer mange forskjellige typer bakterier men også sopp, protozoer og noen virus. Det har antibakteriell effekt også på multi-resistente bakteriestammer og kan redusere bruken av antibiotika.

  

Den høye konsentrasjonen av sukker i honningen er hovedårsaken til den antibakterielle effekten. 95-99% av honning er sukker (mest fruktose og glukose). Sukkeret binder til seg vann fra såret og mangel på "fritt" vann hemmer mikrobenes vekst.

​

Selv om honning smaker søtt har den egentlig en sur pH og avhengig av honningtypen ligger pH-verdien mellom 3,2 og 4,5. Den lave pH bidrar til den antibakterielle effekten.

​

Når honning kommer i kontakt med sårvæsken blir hydrogenperoxid produsert via en enzymatisk reaksjon (oksidase av glukose). Hydrogenperoxid har også en antimikrobiell effekt, men hvor mye hydrogenperoxid som dannes varierer i stor grad mellom ulike typer honning.

​

 

Medisinsk honning versus vanlig honning fra butikken

​

Hva er det egentlig som gjør manuka honning (som er den type honning som finnes i de fleste medisinske honning) så spesiell?  En ting er at den er sterilisert men har den virkelig bedre antibakterielle egenskaper enn vanlig honning fra Hardangervidda? Er det betenkelig å bruke vanlig honning fra butikken i et sår?  Et litteratursøk har ikke vist noe tilfeller hvor det er dokumentert infeksjon i såret etter bruk av vanlig honning. Mange av oss har tenkt at det knapt finnes bakterier i mathonning fordi de ikke trives i det sukkerholdige stoffet. Det høres kanskje paradoksalt ut, hvordan kan mikrobene overleve i honning når det høye sukkerinnholdet egentlig har en antimikrobiell effekt?

​

Kontaminasjonen kan komme fra tarmfloraen fra biene eller deres larver, fra pollen men også sekundært til behandlingen av honningen etter høsting (støv, beholdere, kontakt med hud osv). De fleste bakterier kan ikke formere seg i honning men bakterier og andre mikroorganismer som kan kapsle seg inn i såkalte sporer kan overleve i honning. En rekke bakterier (bla. bacillus-, clostridum-, enterobacter-, e-coli og pseudomonas stammer) samt forskjellige gjær- og sopptyper klarer å overleve som sporer i honning. De fleste er bakterier som finnes i jord og som ikke ansees som patogene for mennesker.

​

I noen undersøkelser har en derimot funnet bakterier som Clostridium ramosum og Staphylococcus warneri, i mathonning. Disse bakteriene kan i teorien kolonisere et sår og kan dermed også forårsake infeksjon. Igjen, sjansen for en slik infeksjon ansees som liten men risikoen er allikevel tilstede. 

 

Fordi mathonning kan inneholder sporer av Clostridium botulinum er det en internasjonal anbefaling at man ikke gir honning til barn under ett år. Det hjelper ikke å varme opp honning for å «desinfisere» den, for det første kan bakteriesporene overleve i høye temperaturer, for det andre vil flere av honningens egenskaper ødelegges av varmebehandlingen. Medisinsk honning steriliseres av den grunn med gamma-stråling.

 

Når det gjelder den antibakterielle effekten, er det store forskjeller mellom hvilken type honning en bruker? Vi må innrømme at vi selv i mange år tenkte at det neppe er stor forskjell i effekten på bakterier mellom den ene og den andre typen honning. Her tok vi nok litt feil. I en undersøkelse utført av woundsresearch.com for eksempel undersøkte man den antibakterielle effekten i laboratoriet (på Staphylococcus aureus) av 19 forskjellige typer honning hvorav tre av de var medisinsk manuka honning. I denne studien hadde de medisinske honning typene høyest antimikrobiell effekt. Noen typer mathonning hadde påfallende lav virkning på bakterier. Denne studien er imidlertid finansiert av en firma som produserer medisinsk honning, noe som selvsagt svekker styrken av konklusjonene.

​

I en norsk undersøkelse fra 2009 (Patricia Merckoll, Tidsskrift Norsk Legeforeningen 2009) ble effekten av en steril australsk terapeutisk honning (Medihoney) og norsk skogshonning testet på flere antibiotikaresistente bakteriearter, inkludert meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Begge honningene drepte alle de undersøkte typer bakterier. 

​

Honning fra visse planter ser ut til å ha høyere antibakteriell effekt, sammenlignet med andre honningtyper. Når det gjelder medisinsk honning har det først og fremst vært fokus på det som kalles manuka honning.

 

Manuka honning er laget av nektar fra manuka planten (Leptospermum scoparium). Den vokser som en busk eller lite tre  på Australias østkyst, på New Zealand og i Tasmania. På norsk heter den New Zealand te-tre. Mange har hørt om tea-tree olje som brukes i kosmetikk eller som eterisk olje og manuka busken brukes blant annet til å lage slik olje. Det var ikke før starten av 90 tallet at man så nærmere på manuka honning som et potensiell sårprodukt. Etter at en oppdaget at honning fra manuka planten hadde gode antimikrobielle egenskaper skjedde det mye og de første medisinske honning produktene ble utviklet. Markedsføringen var effektiv og i dag er manuka honning et begrep som er kjent for de fleste som behandler sår. 

​

En har klart å isolere ihvertfall ett av stoffene som skiller manuka honning fra mange andre typer honning. Det stoffet heter methylglyoxal og det regnes som avgjørende for den stabile antibakterielle virkningen. Methylglyoxal finnes i de fleste typer honning men ofte kun i mindre konsentrasjoner. Det er interessant at methylglyoxal mengden heller ikke er høy i fersk manuka honning. Først når den lagres over lengre tid på 37 °C, stiger mengden methylglyoxal markant.  Det finnes helt sikkert mange typer mathonning som kan ha utmerket antibakteriell aktivitet og høy konsentrasjoner av methylglyoxal men de fleste er ikke undersøkt nærmere. I fremtiden kommer vi helt sikkert til å høre om andre typer medisinsk honning fra andre planter som påstår å ha overlegne egenskaper. Honning som sårprodukt er nok her for å bli.

 

Konklusjon

​

Det er liten tvil om at honning kan være et godt alternativ for behandling av sår. Verden over er det mange som bruker helt vanlig honning i sårbehandling, spesielt i land med lite ressurser. Selv om de fleste typer av vanlig mathonning kanskje ikke har like god dokumentert antibakteriell effekt som medisinsk honning, har de likevel en dempende effekt på mikrober og den rensende virkningen ansees som like bra som medisinsk honning.

 

I den vestlige verden derimot er det strengt regulert hva helsearbeidere har lov å bruke i sår. Også honningprodukter må bli formelt godkjent av myndighetene før en skal bruke det i sårbehandling. Strengt tatt skal sårbehandlere kun bruke honningprodukter som er godkjent til sårbehandling, det vil si medisinsk honning.

 

Om en pasient på eget initiativ og eget ansvar velger å bruke vanlig honning i såret sitt må vi informere pasienten om at vanlig honning ikke er sterilt og at den kan inneholde noe sjeldne bakterier som i teorien kan gi infeksjon. Om pasienten ønsker å bruke honning må vi råde pasienten til å gå over til behandling med medisinsk honning, selv om risikoen for å påføre såret en infeksjon av å bruke vanlig honning er meget liten (og nesten neglisjerbar).

​

Følgende anbefalinger er gitt av www.manukahonning.no:

​

• Honning er kontraindisert ved kjent honningallergi 

• Flytende honning appliseres direkte på såret og dekkes med en sekundær bandasje (skumbandasje, eller silikonbandasje)

• Avhengig av hvor mye sekresjon som kommer fra såret, kan det bli nødvendig å beskytte sårkantene med zinkpasta for å forhindre maserasjon av vevet 

• De første dagene er det ofte nødvendig å skifte bandasje en gang daglig, oftere hvis bandasjen er gjennomtrukket av eksudat. Etter hvert som såret blir renere, avtar sekresjonen og dårlig lukt fra såret. Bandasjen kan da være på i opptil 5 dager 

• Fjorten dagers behandling er ofte nok for å sette tilhelingsprosessen i gang. Dag 1-7 er vanligvis preget av opprensning, dag 8-14 med granulasjonsvevdannelse

• Honning erstatter ikke kirurgi hvis nekrosen er veldig dyp eller om det er mye puss. Ved tegn på systemisk infeksjon skal lege kontaktes 

• Noen pasienter merker forbigående stikking i såret ved applikasjon

​

 

Noen produktalternativer (legg merke at ikke alle produkter er laget av Manuka honning)

​