Hovedprinsipper

Hovedprinsipper arterielle sår

Tørre arterielle sår skal holdes tørre inntil blodsirkulasjonen er forbedret

Ikke skjær bort tørt gangren før blodsirkulasjonen er forbedret

Ved fuktig gangren kan en revidere forsiktig for å forebygge infeksjon

OBS! Ikke gi tåblokade med lokalbedøvelse til pasienter med arterielle sår, det kan forverre sirkulasjonen

Pasienter med arterielle sår må utredes med tanke på en underliggende diabetes

Arterielle sår skal i utgangspunktet behandles i spesialisthelsetjenesten og bør henvises dit raskt

Pasienten må oftest ta en kontrastundersøkelse for å vurdere blodsirkulasjonen

Hovedmetoden for å forbedre sirkulasjonen er minimal invasive endovaskulære teknikker som PTA. Alternativet er åpen kirurgi, f.eks bypass kirurgi

Mange sentre tilbyr ikke karrekonstruktive inngrep til pasienter som røyker. Det er avgjørende at pasienter med arterielle sår seponerer all bruk av tobakk

Figur 1 Typisk arterielt sår med velavgrensede, skarpe sårkanter. Såret har nesten et utstanset utseende.

Figur 2 En fot som ser slik ut må henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp. Foten kan muligens reddes om en kommer raskt nok til.

Arterielle sår kommer som følge av en utilstrekkelig blodtilførsel som gir iskemi i hud og underliggende vev. Det er ulike bakenforliggende årsaker. Høy alder, diabetes mellitus (sukkersyke), langvarig røyking, ubehandlet hypertensjon og dårlig kosthold er hovedårsakene. Oftest ser en arteriosklerose (kalk og fettavleiringer) i blodårene.

Vanlige startsymptomer på arteriosklerose i beina er gangsmerter som gjør at en må stoppe opp og hvile. Ved mer uttalt sykdom ser en hvilesmerter og senere gangren og ulcerasjoner. Forekomst av arteriosklerose er høyest hos pasienter med diabetes og derfor er det viktig at en utelukker dette samtidig som en starter behandlingen av såret.

Arterielle sår er mest vanlig nedenfor malleolene og sees hyppigst på hælene og tærne. Sårene begynner ofte ved benfremspring, på trykkutsatte områder. Noen ganger kan sårene utvikle seg etter uforsiktig hudpleie eller fjerning av inngrodd negl. Det er sjeldent at såret bare oppstår av seg selv, som regel ligger det en skade bak, men området har for dårlig blodtilførsel til at det gror.

Arterielle sår er oftest velavgrensede. Overflaten er gulaktig, brunaktig, grå eller sort og det er ofte nekrose. Vanligvis ser en ikke granulasjonsvev. Sårene er tørre og en ser sjelden puss fordi blodsirkulasjonen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en inflammasjonsreaksjon. Av samme grunn kan det være vanskelig å oppdage om det foreligger en infeksjon, da de vanlige infeksjonstegnene som varme og rødme kan mangle.

Arterielle sår er ofte smertefulle, spesielt om natten når pasienten ligger flatt. Pasienten lar da benet henge ned utenfor sengekanten. Noen pasienter velger å sove i en stol med foten hengende ned. Når foten henger ned øker blodsirkulasjonen noe pga. tyngdekraften, men det kan føre til økende ødem i benet, dette kalles iskemisk ødem. Det oppstår da en ond sirkel hvor ødemet forverrer den arterielle sirkulasjonen ytterligere.