Annonse
Hva er NPWT?
Terminologi
Vakuum behandling kalles også undertrykksbehandling av sår eller vakuum terapi. Mange bruker fremdeles betegnelsen "VAC terapi" for denne behandlingen i tro om at VAC er en generell forkortelse for denne behandlingsformen. Riktignok er VAC terapi et beskyttet begrep som skal forbeholdes KCI Medical sine vakuum produkter og derfor skal det skrives VAC™ .
Er dette byråkratisk viss vass? Vel, en skulle tro det men det har vært en mangeårig juridisk konflikt mellom forskjellige leverandører av vakuum bandasjer og en fremstår som ekstra kunnskapsrik om en bruker de rette begrepene.
Når en søker i litteraturen om vakuum terapi må en ofte lete på engelsk, da omtales vakuum behandling oftest som NPWT (negative pressure wound therapy) eller vacuum therapy. I det norske språket bruker en også i økende grad begrepet NPWT. I resten av dette kapittelet bruker vi dette begrepet.
Hva er NPWT?
Kort forklart legger man et medium, enten en kompress eller skum, i såret. En dekker området med en selvklebende plastfolie og kobler til en slange som går til en pumpe som suger ut luften.
De fleste pumpene arbeider med et undertrykk mellom 80 – 120 mmHg. Det er et ganske sterkt undertrykk. Om man legger en blodtrykksmansjett på sin egen arm og pumper opp til 120 mmHg, kjenner man hvor sterkt det er, men med vakuum er det altså en sugende ikke en trykkende kraft. Pumpen må være koblet til hele tiden. Ofte skifter en bandasjen hver 3. dag. Behandlingen varer ofte i 2-3 uker.
NPWT brukes først og fremst for å fremme veksten av granulasjonsvev i et sår. Det er meget viktig å forstå at vakuum behandling IKKE får huden til å gro over såret! Når et sår har fylt seg med granulasjonsvev skal NPWT seponeres.
Figur 1 Når et sår er granulert så fint som vist på dette bildet er det ikke grunnlag for videre behandling med NPWT.
Sår som er rene og har noe friskt granulasjonsvev i bunnen responderer ofte godt på NPWT. På blottlagt ben eller blottlagt sene fungere NPWT dårligere og en kan til og med skade disse strukturene med vakuum behandling om en ikke er forsiktig.
NPWT kan være farlig hvis pumpen er slått av ved et uhell, hvis en skifter bandasjen for sjeldent eller hvis det er mye lekkasje. Da kan store mengder bakterier samle seg innen kort tid og føre til en alvorlig infeksjon.
Det er en rekke kontraindikasjoner for bruk av vakuum og det er viktig at brukerne har gjort seg godt kjent med de situasjonene hvor en ikke skal bruke NPWT (se kapittelet om indikasjoner/kontraindikasjoner).
Virkningsmekanisme av NPWT
Når cellene i såret utsettes for sug fra vakuum blir de dratt i lengden (eller bredden) og blir stimulert til å dele seg raskere. En ser derfor at det ofte danner seg granulasjonsvev i en hastighet som ikke er mulig å oppnå under naturlige forhold.
Studier tyder også på at vakuum fremmer innvekst av nye blodkar (angioneogenese). Suget fra vakuumet fjerner også sekret fra såret og holder det dermed renere. Mange bakterier trives ikke i vakuum og den lave bakteriebelastningen kan også virke stimulerende på tilhelingen.
Merkelig nok hjelper NPWT ikke i vesentlig grad med å få huden til å gro over såret når det er ferdig granulert. Når NPWT først ble tatt i bruk var en ikke klar over dette og noen pasienter gikk med en vakuum pumpe i flere måneder uten at såret ville lukke seg helt!
Når sårbunnen er ferdig granulert må en altså gå over til en annen type behandling for å få huden til å gro over såret. Det eneste unntaket er hvis en bruker NPWT på et delhudtransplantat. Da vil vakuum være behjelpelig med å få transplantatet til å feste seg i sårbunnen.
