Hvordan oppstår trykksår?

Trykksår oppstår på grunn av langvarig trykk mot et hudområde over et benfremspring eller brusk. Trykket fører til at blodsirkulasjonen til området blir for dårlig, dette fører til vevsskade/vevsdød og det vil etterhvert dannes sår i huden. Pasienter som er lite mobile er mest utsatt for å få trykksår. Fuktig hud (inkontinens) og dårlig ernæring er andre viktige risikofaktorer. Nevropati gir høy risiko for utvikling av trykksår på hælen og resten av foten. Alkoholisme eller rusmiddelmisbruk kan føre til at en ellers frisk pasient kan pådra seg trykksår fordi vedkommende kan bli liggende i en stilling i mange timer i ruset tilstand. Under langvarige operasjoner må en også forebygge trykksår. Pasientnært medisinsk utstyr kan også gi trykksår. Det er viktig å tenke på dette når en bruker nesekatetere, nasale sonder, tette masker, overvkningsutstyr o.l. Dersom pasienten er sedert eller medtatt vil ikke pasienten selv merke at utstyret gir langvarig trykk mot samme sted og det er vår oppgave som helsearbeidere å passe på dette. 

Inkontinens assosiert dermatitt (IAD) tolkes av og til feilaktig som et trykksår. Hudskaden fra en slik dermatitt gir betydelig økt risiko for trykksår, men man skal likevel kunne skille trykksår og IAD og klassifisere dette. Pasienter med IAD må avlastes akkurat som ved et trykksår, og i tillegg må en sørge for å få kontroll på den fuktige huden og beskytte denne. Les mer om IAD under "sårbehandling" - "inkontinens assosiert dermatitt".

Figur 1 Irritert hud forårsaket av inkontinens (IAD). Den skadede huden gir også økt risiko for trykksår.

Mange av årsakene til at trykksår oppstår er helsearbeider relatert:

  • Manglende årvåkenhet

  • Manglende kunnskap

  • Svikt i kommunikasjonen

  • Mangel på utstyr​

  • Feil bruk av utstyr

  • Forsinkelser i iverksetting av tiltak

  • Manglende engasjement fra ledere, fagfolk og helsemyndigheter

Pasienter i langvarig narkose (over 3-4 timer) eller pasienter sedert på respirator er spesielt utsatt for trykksår. I tillegg til gode madrasser må en passe på at det ikke er noe som gir ekstra trykk mot spesielt heler eller albuer. Det hender at pasienter som får narkose legger bena i kryss, dette må sjekkes før en starter operasjonen. 

Dårlige pasienter som trenger ekstra oksygentilførsel er også i risikogruppen for å få trykksår. Nesekatetere festes rundt ørene og pasientene har ofte for dårlig allmenntilstand til å erkjenne at dette gir trykk. Friske, ikke sederte pasienter vil selv endre stilling automatisk eller justere på ledninger som trykker mot huden, dette gjelder ikke pasienter som er medtatte eller sederte. Når pasienter ventileres på en overvåkningsavdeling med NIV (non invasiv ventilasjon) altså maskebehandling, festes masken tett på ansiktet store deler av døgnet. Hos disse pasientene bør en forebygge trykksår ved hjelp av trykkavlastende hydrokolloidplaster eller silikonplaster. Problemet er ofte at det er vanskeligere å få masken helt tett når en har dette, men en tillater heller litt lekkasje enn å risikere utvikling av trykksår i ansiktet. 

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord