Bandasjeringsteknikker 

Her skal vi gi eksempler på forskjellige muligheter en har når en appliserer NPWT bandasjer. Vi takker KCI Acelity®, Smith & Nephew® og Mölnlycke® for bruk av instruksjonsvideoer.

Følgende teknikker presenteres her:

  1. Vanlig kompress NPWT

  2. Vanlig skum NPWT

  3. Kompress/skum hybrid NPWT

  4. Kompress/skum med dren

  5. Skum under en PICO bandasje

  6. Bruk  av beskyttende kontaktlag

  7. Sandwich teknikk hånd/fot

  8. Vakuum støvel

  9. Behandling av 2 sår med Y-kobling

  10. Overbroende teknikk (Bridging)

  11. Drain relocation 

  12. Overbroende teknikk med PICO eller Avelle

  13. Finger NPWT

  14. Abdominal vakuum 

Vanlig kompress NPWT

Dersom sårbunnen er veldig uregelmessig bruker en kompress som medium i såret. Her er det vanskelig å dekke hele sårbunnen med en skum. Vi foretrekker også kompress når vi legger NPWT over delhudtransplantat. Dersom pasienten har mye smerter ved sårskift anbefaler vi også bruk av kompress.

Video 1  Film fra Mölnlycke® om bruk av kompress NPWT

Vanlig NPWT med skum

 

Skum som medium gir som regel bedre og raskere granulasjonsvev enn når en bruker kompress. Dersom pasienten ikke har store smerter ved sårskift og sårbunnen ikke er veldig uregelmessig er skum det anbefalte mediumet.

Video 2  Film fra Mölnlycke® om bruk av skum NPWT

Video 3 Film fra KCI Medical® om bruk av skum NPWT

Kompress/skum hybrid

Noen ganger ønsker en å bruke både kompress og skum i såret. Dette gjelder først og fremst sår hvor det er veldig uregelmessig sårbunn. Kompressen legges da nederst slik at alle hulrom er i kontakt med mediumet. Skummet legges så over for å gi god granulering i resten av såret. Ikke bruk for mye kompress som bunnlag, det holder med bare litt kompress materiale for å fylle uregelmessighetene. På den måten får en mer skum i såret, noe som gir bedre granulering.

Figur 1 Illustrasjon av hvordan skum/kompress hybrid teknikk anvendes. I dette eksempelet er sårbunnen veldig uregelmessig og vi dekker alle gropene med et tynt lag med kompress for å sikre at alt blir godt drenert før resten av såret fylles med skum.

Kompress eller skum med dren

Om det finnes en smal kanal i sårhulen hvor en ikke kan få plass til en skumbit eller en kompress bør en legge inn et dren for å sørge for at hulrommet i kanalen også blir drenert. Dette er et veldig viktig prinsipp i behandling med vakuumbandasje. Alle hulrom og kanaler må blir drenert, ellers vil det samle seg puss der. Noe som i verste fall kan føre til at pasienten får sepsis (blodforgiftning). 

I korte fordypninger i sårbunnen eller veggen er det ingen problem å få plassert litt kompressmateriale eller skum, men en skal ikke prøve å stappe kompress/skum i en kanal/fistel hvor en ikke kan garantere at en får det ut igjen. Om en klipper til en skumbit i en tynn strimle er det stor fare for at den ryker om man prøver å dra den ut av en trang kanal. Kompressene som brukes i vakuum bandasjene flusser en del og det kan påføre pasienten kronisk infeksjon om det er skum eller kompressrester glemt igjen i sårhulen.

I alle kanaler hvor det er så smalt at en ikke kan plassere skum/kompress må en derfor bruke et dren. Smith & Nephew har et bredt utvalg av silikon dren til dette formålet. På de fleste sykehus finnes det diverse dren på operasjonsavdelingen som eventuelt kan benyttes. Om en ikke har et slikt dren tilgjengelig kan en i nøden bruke et blærekateter, men i så fall må det klippes mange hull i katereret i det avsnittet som legges i kanalen slik at det blir ordentlig drenert. Dersom en bruker et kateter og klipper ekstra hull er det viktig at en ikke gjør dette rett over såret. Dette for å unngå at det drysser silikonbiter i såret. De drenslangene som er spesielt laget til dette formålet har mange perforasjoner i slangen og er klar til bruk. Om en bruker NPWT regelmessig anbefales det å ha et lite lager av spesial dren tilgjengelig.

OBS! Det er kontraindisert å benytte vakuum behandling i fistler hvor en ikke vet hvor fistelen fører til, det vil si at en må ha sondert fistelen og ha god anatomi kunnskap for å vite om det er trygt å behandle fistelen med vakuum. Denne vurderingen må gjøres av en lege. Husk også at det er kontraindisert å bruke vakuum behandling på fistler som fører til indre organer.

Figur 2 Ilustrasjon av hvordan en drener et veldig smalt hulrom eller en kanal/fistel ved hjelp av et dren. Enden av drenet ligger øverst i sårkanten. Drenet må ha mange hull der det ligger i kanalen for å sikre at alt sekret blir sugd ut. Vi anbefaler bruk av spesial dren som er laget til dette formålet. Smith & Nephew selger et bredt utvalg av slike dren i diverse fasonger.

Skum under en PICO ® eller Avelle ® bandasje

Smith & Nephew sine PICO pumper/bandasjer er etterhvert blitt kjent av de fleste som behandler sår. Den siste nytilkommer innen de små pumpene er Convatec sitt Avelle system, måten pumpen/bandasjen appliseres og brukes ligner på PICO systemet. Selve bandasjen er silikonbelagt og veldig skånsom mot huden men gir ikke like god granulasjon som skum medium. Dersom en vil få frem enda raskere granulasjon eller dersom såret er dypere enn 1 centimeter anbefaler vi at en legger skum materiale i såret og dekker over med PICO/Avelle bandasje.

Bruk av beskyttende kontaktlag

I noen tilfeller er det kontraindisert å bruke skum eller kompress i sårbunnen. Dette gjelder for eksempel i nærheten av større blodkar, eller om en ønsker å legge en vakuum bandasje rett på blottlagt ben eller sene. Knokkel og sene tåler ikke direkte kontakt med vakuumet, da kan de tørke ut og blir nekrotisk. Det er viktig at en er klar over dette fordi det kan føre til alvorlig irreversibel skade av viktige strukturer.

I slike situasjoner er det tryggeste alternativet den hvite skummen fra KCI-Acelity. Den er i seg selv fuktig og har en overflate som "bremser " vakuum effekten slik at suget på følsomme strukturer ikke blir for stort. En klipper den hvite skummen til så den dekker over det en vil beskytte, og fyller resten av såret med skum eller kompress.

Om en ikke har mye blottlagt ben eller sene kan en bruke et tynt silikon- eller rayon nettingmateriale for dekke de følsomme strukturene. Om en bare bruker et tynt kontaktlag er det tryggest å fylle resten av sårhulen med kompress fremfor skum. Kompress materialet er litt mindre "aggressivt" ovenfor blottlagt ben/sene. 

Når en legger NPWT på et hudtransplantat må en også ha et beskyttende kontaktlag mellom huden og vakuum mediumet. Her holder det med en tynn silikon- eller rayon netting. Vi foretrekker kompress fremfor skum når vi bruker NPWT på hudtransplantat fordi den gir en mer skånsom vakuum effekt. Om en kun har skum tilgjengelig bør en bruke noe lavere trykk rundt 60-80mmHg.

Figur 3 I områder hvor en kun trenger en svak beskyttelse holder det med et sårkontaktlag av silikon- eller rayon netting. For best beskyttelse av følsomt vev (ben og sene) bør en bruke hvit skum fra KCI-Acelity

Sandwich teknikk for hånd/fot

Om en skal behandle et større områder på enden av hånden eller foten, spesielt i nærheten av tærne kan det være en vanskelig oppgave å få vakuum bandasjen tett. Selv om en klarer å få den tett så ser en ofte at det begynner å lekke etterhvert som pasienter bruker fingrene/tærne.

I slike tilfeller kan det være lurt å legge hele hånden/foten i vakuum. Det betyr at store deler av ikke skadet hud blir utsatt for vakuum effekten men det gjør ingenting.

En lur metode å bruke her kalles sandwich teknikken. Det viktigste er å polstre godt mellom ALLE fingre og tær for å unngå at de blir presset mot hverandre og for å unngå at det samler seg fuktighet mellom. En bruker gjerne strimler av selvklebende skumbandasje som festes mellom hver finger/tå men en kan også polstre med vatt. Når en har forsikret seg om at det er god polstring mellom alle fingre og tær pakker en inn resten av hånden/foten i 2-3 lag med vatt eller skumbandasje. Utenpå her legges den lufttette plastfilmen. Siden vakuum bandasjen dekker hele foten/hånden anbefales et lavere trykk, for eksempel 60-80 mmHg.

Selv om vakuum bandasjen går rundt hele hånden/foten pleier det ikke å være ubehagelig for pasienten. Tvert imot ser vi ofte at pasientene synes at det er behagelig å gå med en slik vakuum bandasje. 

Figur 4 Dersom en har et sår på hånd eller fot som er vanskelig tilgjengelig kan en bruke sandwich teknikk og bruke vakum på hele hånden/foten. Her har vi markert et eksempel på et slikt sår. En starter med å legge lange strimler med vatt mellom alle fingrene , deretter pakkes hånden inn i vatt.En kan gjerne dekke med vatt helt ut til fingertuppene (det er ikke gjort her). 

Figur 5 En plasserer en plastfilm med limsiden opp og plasserer deretter hånden oppå, deretter legges en ny plastfilm med limsiden ned mot hånden. Limsidene presses mot hverandre langs hele hånden. En kobler klart vakum slangen og klipper et lite hull der en fester vakumet til bandasjen.

Figur 6 Over hullet en har klippet fester en vakuumslangen, så setter en på vakuumsug. En klipper bort overflødig plastfilm, ikke klipp for tett på hånden slik at en er sikker på at det ikke blir hull. En legger så en kompresjonsbandasje over.

Figur 7 Eksempel på bruk av en sandwich metode på foten ved bruk av PICO. Pasienten er et barn som fikk en 3. grads brannskade på foten. Denne ble revidert og behandlet med delhudtransplantat. Legg merke til Mepilex skum som legges mellom alle tær for å polstre de fra hverandre. Her ble det benyttet en stor PICO bandasje som ble brettet rundt foten og dekket med mer plastfilm for å holde det helt tett. Copyright: with kind permission from kinderchirurgie-loerach.de

Figur 8 Eksempel på bruk av en sandwich metode på hånden ved bruk av PICO. Pasienten er et barn som fikk en 3. grads brannskade på innsiden av hånden som ble revidert og behandlet med delhudtransplantat. Her er det brukt silikon netting rundt fingrene og polstret ytterligere med polyurethanskum mellom alle fingre. Det ble benyttet en stor PICO bandasje som ble brettet over hånden. Resultat kan virke litt stort og upraktisk men pasienten skal uansett ikke bruke hånden mye i den tiden NPWT foregår siden transplantatet trenger ro og fred. (Anmerkning fra Wounds AS: Det er ikke nødvendig å bruke både silikon netting og skum mellom fingrene, det holder med en silikon belagt skum for eksempel Mepilex. Copyright: with kind permission from kinderchirurgie-loerach.de

Vakuum støvel (sirkulær vakuum bandasje)

Ved store venøse leggsår kan huden omkring sårene være såpass påvirket at den avgir mye væske og da kan det bli umulig å få plastfilmen til å feste seg eller en risikerer at den løsner innen kort tid. Da kan det være aktuelt å pakke hele foten/leggen inn i vakuum bandasjen, en kaller dette en vakuum støvel. Denne teknikken er også aktuell dersom det er store sårflater på leggen/foten, slik at det blir upraktisk eller vanskelig å legge en vanlig vakuum bandasje.

En stor fordel med en slik vakuum støvel er at det er lettere å få bandasjen til å forbli tett, spesielt dersom det væsker mye fra huden rundt såret/sårene. En annen fordel er at en oppnår en kompresjonseffekt samtidig, en trenger ikke ytterlige kompresjonsbandasje rundt leggen etterpå.

Når man bruker en vanlig kompresjonsbandasje tilstrebes et kompresjonstrykk på mellom ca. 20-40 mmHg. De vanligte anbefalingene er å ha kompresjonsbandasjen strammere nederst på foten med et trykk på cirka 40 mmHg og gradvis avtagende trykk mot øvre legg, hvor en skal tilstrebe et trykk på cirka 20 mmHg.

Hvordan fungerer det med trykket når en har en vakuum støvel? Vakuumpumpen står jo ofte på mellom 80-130 mmHg, blir det ikke veldig stramt for pasienten? Det er et godt spørsmål. Forklaringen er at vakuum trykk ikke er det samme som kompresjonstrykk. Når vakuum bandasjen trekker seg sammen trykker den ned mot vevet. Imidlertid suger den også utover. Vakuum trykk er en helt spesiell form for trykk og 40 mmHg fra en vakuum pumpe tilsvarer ikke 40 mmHg fra en kompresjonsbandasje!

Hos pasienter som er litt følsome for høyt vakumtrykk kan man prøve en vakuum støvel med et trykk som er mellom 40-60 mmHg men vår erfaring er at de aller fleste pasienter (selv de med dårlig sirkulasjon, tåler 80 mmHg helt uproblematisk). Faktisk mener vi at mange pasienter synes at kompresjon fra en vakuum bandasje er "behagelig" i forhold til kompresjonsbandasjer/strømper. Endel har mindre smerter i leggene generelt ved vakuum behandling.

Det er likevel sikrest å starte opp med et lavt trykk første dagen (for eksempel 40-60 mmHg) for å se hvordan pasienten tåler det, og så skru opp trykket dersom pasienten synes at det kjennes greit.

Vi er opplærte til at en skal unngå å ha svamp eller kompress rett på huden. Det kan føre til maserasjon og i verste fall kan det gjøre at frisk hud begynner å danne granulasjonsvev. Det er viktig å bruke rikelig barrierfilm på all hud hvor det ikke er sår for å beskytte huden mot fuktskade. I de tilfellene hvor man bruker en vakuum støvel er en nødt til å ignorere det prinsippet. Det pleier å gå helt fint så lenge en ikke bruker skum på intakt hud. Ved skjør hud kan en bruke en polyuretanskum med silikonbelegg (f.eks Mepilex) for å legge direkte på huden der det ikke er sår. Den "bremser" vakuum effekten på intakt hud. Vi synes også at vanlig vatt på rull fungerer bra direkte på huden. I selve såret legger en skum eller kompress som vanlig.

Om en også pakker inn tærne i vakuum bandasjen er det meget viktig å legge strimler med polstring, for eksempel polyuretanskum, mellom alle tærne for å unngå trykkskade mellom disse!

Til slutt dekker en hele leggen med stor plastfilm i sandwich teknikk. Vi ønsker oss at noen leverandører kommer med egne vakuum poser til under- og overekstremitetene noe som vil gjøre dette mye lettere. I dag er det ingen som lager slike og en er nødt til å improvisere.

Behandling av to sår samtidig med Y-kobling

En enkel metode for å behandle to sår samtidig er å legge en vanlig vakuum bandasje på hvert av sårene for seg og koble drenslangen sammen med en Y-kobling. Ulempen med denne metoden er imidlertid at den er litt dyrere en en overbroende teknikk siden en må bruke 2 dren slanger. En annen ulempe er at det blir litt ekstra kluss for pasienten når det er 2 slanger en må forholde seg til. Om sårene ligger i nærheten av hverandre er det oftest mer praktisk å bruke en overbroende teknikk som er omtalt i neste avsnitt.

En situasjon hvor en Y-kobling er å foretrekke fremfor en bro er hvis pasienten har sår på begge malleolene på en fot. Om en hadde lagt en bro mellom ville broen kunne gi et uheldig trykk mot blodårene og den kan fungere som et strangulerende strikk. I avsnittet ovenfor skriver vi at det er trygt å legge hele leggen i en vakuum støvel, også hos de med nedsatt arteriell sirkulasjon. Samtidig sier vi det er uheldig å legge en bro tvers over leggen hos de med nedsatt sirkulasjon. Grunnen til dette er at en bro klemmer av i et lite område, mens en vakuum bandasje over hele foten gir en jevn fordeling av trykket, på samme måte som en kompresjonsstrømpe som ligger på hele leggen stort sett er ufarlig. Om strømpen derimot ruller seg litt ned og krøller seg sammen kan den oppføre seg som en strikk som strangulerer blodsirkulasjonen.

Figur 9 Y-koblinger tilbys av alle NPWT leverandører. Til venstre KCI-Acelity®, i midten Smith & Nephew Renasys®, til høyre Mölnlycke Avance®

Overbroende teknikk (bridging teknikk)

Det er veldig nyttig å lære seg såkalt "bridging" (bridge = engelsk for bro). Altså en teknikk hvor man lager en bro fra et område til et annet. Det finnes flere grunner til å bruke en bro. En vanlig situasjon hvor en trenger en bro er der en har to sår i nærheten av hverandre. En kunne ha lagt på en vakuum bandasje på hvert av de to sårene og koblet dem sammen med en Y-kobling men ofte er det enklere å lage en bro. Andre ganger ønsker en å flytte den harde slangen som går mot pumpen vekk fra trykkutsatte områder (hæl, bakhodet eller sacrum). Dette kalles også "drain relocation" på engelsk, altså omplassering av drenet. 

Det er viktig at selve broen er bred nok. Om en bare bruker en smal strimle av kompress eller skum kan den kollapse såpass mye at det ikke blir effektivt sug der såret/sårene er. Skum egner seg noe bedre som bro, men om en bruker rikelig med kompress materiale fungerer det også fint. Om mulig er det lurt å lime beskyttende plastfilm på huden der broen skal gå for å unngå at skummet/kompressen suger på intakt hud. Plasser slangen som går direkte til pumpen over det såret som har mest sekresjon.

Figur  10 En situasjon med to sår i nærheten av hverandre som forbindes med en bro av skum materiale (bridging teknikk). Det er viktig at broen er bred nok og tykk nok for å sikre godt undertrykk i begge sårene. Plasser drenet som går til pumpen over det såret som du forventer vil ha mest sekresjon.

Drain relocation (omplassering av drenet)

Dette er en spesiell form for overbroing som har som formål å flytte drensfestet og slangen vekk fra trykkutsatte områder (bakhodet, rygg/sacrum/sete eller hæl).  Om en har et sår på sacrum kan man lage en bro som går helt til fremsiden av magen og koble til slangen der. En slik omplassering av drenet kan en oppnå ved å bygge en bro av skum eller kompress selv men det også finnes ferdige kit til dette.

Video 4 Eksempel på bro teknikk for å flytte drenskoblingen vekk fra et trykkutsatt område ("drain relocation").

Video 5 Eksempel på bro teknikk for å flytte drenskoblingen vekk fra ryggregionen ved hjelp av en ferdig laget bro fra KCI-Acelity ("drain relocation").

Video 6 Eksempel på bro teknikk for å flytte drenskoblingen vekk fra plantar regionen av foten ved hjelp av en ferdig laget bro fra KCI-Acelity ("drain relocation").

Overbroende teknikk med PICO eller Avelle

Minipumpene PICO og Avelle kommer med ferdige silikonbelagte bandasjer som limes rett på såret. Disse bandasjene finnes i kvadratisk eller rektangulær fasong og de kan ikke klippes til. Dette gjør at de ikke alltid er lette å plassere på alle områder. Da kan en benytte seg av en overbroende teknikk som er demonstrert i videoen nedenfor. Det er bare en fordel å lime et lag med plastfilm på huden der selve PICO/Avelle bandasjen skal sitte, legg også plastfilm på huden der broen går. Som nevnt i tidligere avsnitt er skum best egnet for å lage en pålitelig bro men kompress kan også fungere greit om en bruker nok materiale.

Finger vakuum

Om det foreligger en isolert fingerskade hvor det mangler bløtvev er det fristende å legge en vakuum bandasje som kun innbefatter fingeren. Ofte granulerer vevsdefekter på fingrene meget raskt ved hjelp av NPWT fordi fingrene er godt sirkulert. Når såret har granulert til hudnivå kan en la huden vokser over av seg selv eller dekke det med et hudtransplantat.

 

Å legge en vakuum bandasje på en finger er lettere sagt enn gjort. Utfordringen er å få bandasjen til å holde seg tett. I dag finnes det ikke noe kommersielt tilgjengelig kit som løser dette problemet. Her må en improvisere. Hovedutfordringene er å få festet drenslangen på en måte som holdet tett i flere dager. Mange tenker kanskje "nåja, så vanskelig kan det vel ikke være, det er jo bare å bruke nok tetningsmiddel rundt slangen". Vi har forsøkt flere løsninger, men det er fremdeles en utfordring.

Vi har brukt forskjellige stomiplater, stomi pasta og silikon tetningsmidler men vi har opplevd flere ganger at det blir utett etter 1-2 dager. Flere kloke hoder hos oss har vært involvert i prosessen.

Vi har prøvd forskjellige varianter de siste årene og er kommet nærmere en god løsning. I dag bruker vi Polymem® fingerbandasje som er ideelt formet til fingeren. Den puster i den forstand at den slipper ut litt kondens men den slipper ikke luft inn. Polymem® fingerbandasje er da det mediumet som berører såret, vi bruker altså ikke skum eller kompress her. Skum vil gi enda raskere granulasjon men det vil alltid være smertefullt å fjerne! Der hvor fingerbandasjen slutter i øvre enden av fingeren må en tette med plastfilm. Dette er den lette delen.

Det vanskelige er å koble til slangen på en tett måte. Vi har prøvd flere varianter med slangen under Polymem®. Det enkleste er imidlertid å legge slangen på utsiden av Polymem®. Vi har brukt PICO® pumpen til våre pasienter.

Hvis en ikke har en større vevsdefekt vil Polymem® fingerbandasjen i seg selv gi gode groforhold også uten bruk av vakuum! Vi synes det er den desidert beste fingerbandasjen på markedet.

Figur 11 Det finnes enda ikke ferdige kit for vakuum behandling av fingerskader. Her må en improvisere. Vi har hatt gode erfaringer med å bruke Polymem fingerbandasjer og en PICO pumpe.

Figur 12 Eksempel på hvor fint vevet på fingeren granulerer ved bruk av vakuum bandasje. Defekten fyller seg raskt og kan deretter dekkes med hudtransplantat eller at en lar det epitelialisere naturlig.

Abdominalt vakuum

Med abdominalt vakuum mener en ikke behandling av vanlige sår i mageregionen men vakuum behandling av åpen buk. Åpen buk er en midlertidig bukveggslukking som må brukes i visse situasjoner.

 

Vakuum behandling av åpen buk er indisert ved store skader hvor en ikke har mulighet å lukke abdomen med en gang. Dette kan være pga. økt trykk i abdomen som fører til at en lukning rett og slett ikke er mulig, eller at det er fare for at trykket i buken blir så stort at det påvirker organene i buken eller respirasjonen         (abdominalt kompartment syndrom) . Det kan også være at det er behov for en ny operasjon innen noen dager og derfor mer hensiktsmessig å bruke NPWT som en midlertidig dekning istedenfor å sy abdomen igjen bare for å åpne igjen få dager etterpå.

Det er ikke vanskelig å lære seg teknikken men det viktigste prinsippet er at vakuum skum (eller annet vakumm medium) ikke har lov å berøre noen av de indre organer eller tarm da det kan føre til alvorlig vevskade eller blødninger. En bruker en plastfilm som kontaktlag som skal dekke all tarm og indre organer, de ferdige settene har spesial filmer til dette. 

De fleste leverandører har ferdige kit som inneholder alt en trenger for å legge en abdominal vakuum bandasje, men i de ferdige kitene må en bruke noe høyere vakuum trykk enn det en oppnår dersom en lager vakuumbandasjen selv. Ullevål sykehus bruker et sug på kun 4 mmHg hos de fleste pasienter og bruker ofte en hjemmelaget "Vac Pack" selv. Når pasienten er bedre går de eventuelt over til ferdige kit dersom pasienten trenger lengre behandling med åpen buk. Kirurgisk avdeling på Ullevål mener at en skal bruke de laveste trykk innstillinger på de kommersielle pumpen når en behandler åpen abdomen. Mange pumper er stilt inn på minus 125 mmHg som default og Ullevål råder til at man skru ned trykket til de laveste innstillinger. På noen pumper er det 25 mmHg , på andre 40 mmHg.

Dersom en lager vakuum bandasjen selv bruker man en stor plastfilm som en legger med limsiden opp på et sterilt bord. I midten legger man en tilbrettet steril bukduk og bretter gjennværende limkant over. Limkanten skal dekke 5-10 cm inn på duken. Oversiden skal ikke være helt dekket av plast, men skal kunne suge opp væske som dreneres. Det skal ikke lages hull i plasten på innsiden. Dukens størrelse skal være sånn at den dekker kolon på hver side av abdomen og cirka 10 cm kranialt og kaudalt for snittet.  Ligamentum falciforme må ofte deles for å oppnå dette.

Kun plastsiden skal ha kontakt med bukorganer. Unngå krøller og bretting som medfører at tarmen kommer i kontakt med duken.

 

En må anlegge to 18 French vakuumdren, det er viktig at disse ikke går igjennom fascien, men at de går gjennom subcutis, dette er for å unngå brokk i drensåpningene når en skal dra åpningen i buken sammen igjen etter avsluttet behandling. Drenene skal gå inn 5-7 cm fra sårkanten, gjennom subcutis til såråpningen og spissene til begge skal ligge mot symfysen på dukoverflaten, en kan legge kompresser over duken før en dekker åpningen med en plastfilm og setter på sug på drenene. En trekker over Steridrape eller annen plastfilm og kobler til vakuumet.

Dersom behandlingen blir langvarig vil en få problemer med å lukke fascie og hud etter endt behandling. 

Nedenfor er det instruksjonsvideoer fra forskjellige leverandører om pålegging av abdominalt vakuum. Etter det er en link til en artikkel i kirurgen.no der Ullevål omtaler sin protokoll for abdominalt vakuum.

Video 7 Bruk av Smith & nephew Renasys Abdominal Kit til å legge en vakuum bandasje på åpen buk.

Video 8 Bruk av KCI- Acelity AbThera Kit til å legge en vakuum bandasje på åpen buk.

Video 9 Bruk av Mölnlycke Avance Abdominal Kit til å legge en vakuum bandasje på åpen buk.

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord