Tips og triks ved NPWT

 

  • Vær nøye med å fjerne alle rester av krem/lotion fra huden før applikasjonen av plastfilmen

  • Pensle barrierefilm over hele hud arealet der en skal ha plastfilm på. Det gjør at plastfilmen sitter bedre og forebygger også hudmaserasjon. I tillegg kan en spraye et lag med plasterspray over huden for enda bedre feste. Vi anbefaler Opsite til dette. OBS! Ikke spray Opsite i såret, det kan svi!

  • Hos eldre pasienter med noe tørr hud blir bandasjen lettere tett om en pensler rikelig med barrierefilm på huden og så legger på en plastfilm på hele området først. Klipp et hull for såret. Fyll sårhulen med medium. Plastfilmen som du legger over til slutt vil sitte mye bedre når det alt er et plastlag på huden. Plast mot plast fungerer best!

  • Ikke ha hastverk når du legger over plastfilmen. Det vil raskt straffe seg og tiden en har spart ved å være rask taper en igjen når en må finne ut hvor bandasjen er utett

  • Plastfilmen som legges over vakuum bandasjen har faktisk noe fordampningsevne. Det er gunstig fordi det reduserer faren for at det samler seg mye fukt under plasten. Vi ser ofte at behandlere klistrer på flere lag med plastfilm når de ikke har fått bandasjen helt tett. Det kan absolutt være behov for et ekstra lag enkelte steder men ikke gjør dette helt ukritisk slik at huden til slutt er dekket med mange lag med plast. Da vil en få økt maserasjon (fuktskade) under vakuum bandasjen

  • Ikke stram plastfilmen over huden, da kan en kvele huden og gi pasienten smerter. Plastfilmen skal legges over kompressen/skummet uten noe stramning! Dessuten sitter plastfilmen IKKE bedre om du strammer den mot huden. Tvert imot, plastfilmen løsner tidligere om du har lagt den på stramt!

  • Om du jobber rundt tær, fingre, lysken, nær rima internates og andre kjente vanskelige steder er det lurt å bruke stomiplater/stomipasta/silikonpasta eller lignende for å få bedre tetthet

  • Når det gjelder fingre og tær kan det ofte være enklest å få en tett bandasje ved å pakke hele hånden/foten inn i en vakuum bandasje, såkalt sandwich teknikk. Det er meget viktig at det er god polstring mellom fingre/tær når en gjør dette. Vi anbefaler noe lavere trykk, f.eks. 60 mmHg når en bruker denne teknikken. Les mer om dette på siden om "bandasjeringsteknikker"

  • Ikke press skummet eller kompressen inn i sårhulen! Den skal akkurat passe i såret uten at den må stappes inn

  • Både vakuum kompress og skum skal klippes til slik at de ikke ligger over sårkantene

  • Ikke klipp skummet eller kompressen mens du holder den over såret. Da vil det drysse ned små partikler i såret!

  • Vakuum kompressen flusser noe og kan etterlate rester om en legger det på steder en ikke har innsyn!  Ikke bruk kompress baserte vakuum bandasjer om du ikke kan se hele sårhulen!

  • Heller ikke bruk svart/grønn skum i sårhuler hvor du ikke har innsyn. Skummet kan gro godt fast i løpet av noen få dager. Når det da fjernes kan små (eller store) biter av skummet være igjen i såret uten at en er klar over det. Disse fremmedlegemene kan utgjøre en betydelig infeksjonsrisiko!

  • Når det gjelder skum, mange tror at de må tynne ut skummet dersom de har et overfladisk sår. Dette er feil. Leverandørene anbefaler nemlig ikke at vi reduserer tykkelsen på skummet når vi har et overfladisk sår! De forklarer dette med at når svampen blir for tynn kollapser den mye og blir flatpresset slik at den ikke lenger transporterer væske ut på en effektiv måte

  • Når en har lommer/underminerte hulrom hvor en ikke kan se er det tryggest å bruke hvit skum (KCI®- Acelity®). Den setter seg ikke like fast og river dessuten ikke så lett. Den gir noe langsommere granulasjon men er det tryggeste valget

  • Hvor det er praktisk mulig, prøv å bare ha et enkelt stykke skum i såret for å unngå at en glemmer å ta ut en bit. Der man er nødt til å legge flere biter skal man skrive på bandasjen med tusj og i journalen hvor mange skum biter som ble lagt inn

  • Merk at det er helt greit å kombinere både kompress og skum i samme sår. Om en for eksempel har et dypt sår med veldig irregulær sårbunn kan det være lettere å fylle sårbunnen med kompress og at en legger en skum over dette for å fylle resten av såret

  • Husk at hulrom som ikke er i kontakt med enten skum eller kompress ikke blir drenert. Dette er et veldig viktig konsept som sårbehandlere må forstå. Det kan lett danne seg pussansamlinger i slike udrenerte lommer, i verste fall kan det føre til en blodforgiftning. Vær nøye med at kompressen/skummet berører hele sårhulen

  • Om det er noen smale kanaler hvor en svamp eller kompress ikke vil passe kan en bruke et dren. Det drenet vil fungere som et sugerør og sørger for at det ikke kan samle seg væske i kanalen. Et dren alene vil ikke fremme granulasjonsvev men vil forebygge infeksjon i lommer som ikke kommer i kontakt med kompressen/skummet. Smith & Nephew® er en av få leverandører som selger mange forskjellige dren til dette formålet. Husk at en må vite hvor kanalen går, at den ikke ender i tarm eller andre organ.

  • Det kan være vanskelig å få granulasjonsvev til å gro over sener spesielt hvis det er over et område hvor senen beveger seg mye. Med tålmodighet er det mulig å få det til men ser best resultater om en bruker en ortose til å midlertidig immobilisere senebevegelsen. Husk at en ikke skal bruke vakuum direkte over sener

  • Moderne vakuum pumper øker trykket langsomt når pumpen er slått på slik at pasienten ikke skal synes det er ubehagelig når undertrykket kommer. Om en har en eldre modell kan det være at pumpen øker trykket veldig raskt. Et triks da er å stille pumpen inn på laveste trykk først (f.eks. 40 mmHg og gradvis, i løpet av cirka ett minutt, øke trykket manuelt til det ønskede arbeidstrykk)

  • Faktisk er det forholdsvis sjeldent at NPWT gir smerter men om pasienten har mye smerter fra før er det lurt å starte opp vakuum behandlingen forsiktig. En kan for eksempel begynne med et trykk rundt 60 mmHg i noen dager før en øker trykket

  • Ikke la det gå for lenge mellom hvert bandasjeskift. Etter vår erfaring gror sårene raskere dersom en skifter ofte. Vi har ikke noe forklaring på dette, men muligens skyldes det at en har lavere bakteriell belastning når en bytter bandasjen oftere. Det er ofte ikke praktisk mulig å skifte daglig. Prøv å skifte minst x 2 ukentlig.

  • Etter et par uker med NPWT ser en av og til at granuleringsprosessen ikke skjer like raskt. I så fall kan en prøve en annen innstilling på pumpen, for eksempel et skift fra kontinuerlig til intermitterende modus. En kan også prøve et høyere trykk. Noen ganger er det mest effektivt å ta en 2-3 dagers pause fra NPWT for å gjenopplive granulerings prosessen igjen når en starter opp igjen med NPWT

  • Gjennomskyll under samtidig pågående vakuum behandling som KCI®-Acelity® V.A.C Veraflo™ vil i mange tilfeller også gi bedre granulering. Metoden er nyttig for mer kritiske sår, men trengs ikke som standard behandling for de mest vanlige sårene

  • Hvis det er behov for gjennomskyll mens NPWT pågår men en mangler pumpene kan en bruke trikset med veneflon som vi beskrev i avsnittet om gjennomskyll under "FAQ NPWT"

 

  • Om det er smertefullt å fjerne en vakuum kompress kan den bløtes opp med kroppstemperert saltvann i ca. 10 minutt. En svart svamp kan sitte uhyre fast men svampen lar seg ikke løsne vesentlig ved oppbløting! Her kan det hjelpe å dynke den med 2% Lidokain, en trenger noe volum med lokalbedøvelse for å mette en hel svamp, som regel 20-50 ml. La det virke i minimum 15 minutter før svampen fjernes

  • Om en vet på forhånd at det er smertefullt ved sårskift er det tidsbesparende om en metter svampen/kompressen med lokalbedøvelse FØR man fjerner plastfilmen. Det enkleste er å klippe av slangen i nærheten av bandasjen. Trekk opp ca. 20-50ml Lidokain 2% og sett det i slangen til svampen/kompressen er mettet. Klem av slangen og la bedøvelsen virke i minst 30 min

  • Det er vanlig med noe lukt fra vakuum bandasjen når den skiftes. Etterhvert som man har skiftet på mange vakuum bandasjer vil man lett gjenkjenne hva som er den vanlige lukten og når lukten er unormal

  • Når vi bruker NPWT bruker vi rutinemessig enten Microdacyn® 60 eller Optima pH4 hudvask til å skylle såret med (la en kompress med stoffet ligge i såret i minst 10 minutter. En kan starte å skrive notatet i journalen mens en venter!). Rutinebruk av antibakterielle midler under skift av vakuum bandasje synes vi er fornuftig og bidrar til lukt reduksjon.

 

  • Husk at NPWT ikke hjelper til å få hud til å gro på granulasjonsvevet. Når såret er ferdig granulert kan en slutte med vakuum behandlingen med mindre at en har tenkt å legge vakuum over en hudtransplantasjon

  • Mange bruker pumpene i standard modus hele tiden. Vær modig og lær deg å variere innstillingene på pumpen alt etter behov. For eksempel når granulasjonsprosessen har stoppet opp noe kan det være lurt å skifte til intermitterende sug eller øke trykket eller begge deler. Om der er et stort sår med mye sekresjon kan det også være lurt å øke trykket.

  • Husk at all luft (og all lukt) som blir sugd ut av såret passerer gjennom pumpens indre. De fleste pumper har et kullfilter innebygget som nøytraliserer lukten. Etter noen måneder med bruk er kullfilteret oftest oppbrukt og må byttes om. Vi har hatt flere pumper som luktet ekkelt  selv om de ikke var i bruk og det viste seg da at filteret ikke hadde blitt skiftet på lenge

  • Om det er slik at forskjellige behandlere skifter vakuum bandasjen er det viktig at man ikke gjør negative kommentarer foran pasienten om den andres behandling. Uttalelser som "den som har lagt denne vakuum bandasjen må være en nybegynner" er til ingen nytte og vil bare gjøre pasienten usikker!

  • Ikke tro at alle dine pasienter alltid vil ha pumpen på seg, selv om du har instruert pasienten om at pumpen må være tilkoblet hele tiden. Et julebord frister nok mer uten en vakuum pumpe og sosiale arrangement er den mest vanlige årsak til at pasienten på egenhånd bestemmer seg for en liten "VAC-cation" fra pumpen. I noen tilfeller kan dette føre til alvorlige infeksjoner. Pasientopplæring er derfor veldig viktig. Pasienten må vite nøyaktig hvem han/hun kan ringe 24/7 om noe er galt med pumpen

  • Pasienten og familien/pårørende bør informeres om at det er normalt at væsken i oppsamlings beholderen ser litt blodig og "grafsete" ut. Det er heller ikke unormalt at det lukter litt fra pumpen når bandasjen har vært på i noen dager. Familien/pårørende bør også få en innføring i det viktigste om pumpen/bandasjen

  • Om pasienten er innlagt på sykehus for vakuum behandling av alvorlige sår anbefaler vi at pasienten ikke skrives ut men at han/hun har permisjon. Dette er upopulært hos administratorer fordi det ser rotete ut på papiret men i realiteten er det den tryggeste måten å sikre at pasienten alltid kan vende tilbake når det er et problem med pumpen eller bandasjen

Tips for å få bandasjen tett

Jo mer lufttett bandasjen er jo bedre blir resultatet! Dette kan være enkelt å få til på et lår eller en legg hvor det ikke finnes mange valker og fordypninger. Notorisk utfordrende steder å legge vakuum er sakrum, perineum, under armhulene, mellom tærne eller fingrene og høyt på halsen nær hårgrensen. Ved vanskelige lokasjoner er det ekstra viktig at huden forberedes godt. Alle rester av lotion/krem må fjernes og det kan være nyttig å vaske huden med 75% alkohol. Ikke gni, det gir bare irritasjon av huden. Det holder å vaske lett over med en alkoholklut. Etter det har tørket må en pensle eller spraye liberalt med barrierefilm overalt der en forventer at plastfilmen skal sitte. Vi har gode erfaringer med Opsite plasterspray over vanlig barriere film for at plastfilmen skal sitte ekstra godt.

Om en har folder i huden eller andre fordypninger er det lurt å dekke disse med et tetningsmiddel. Det kan være hydrogelplate, stomipaste eller en stomiplate (hydrokolloid plater), silikonplate, eller silikonpaste.

Stomi plater er egentlig hydrokolloid plater. Det finnes mange leverandører av hydrokolloid plater men de er ikke helt like i konsistens og formbarhet. Vi anbefaler platene fra Eakin® som distribueres via Mediq®Norge. Eakin® er egentlig et firma som er spesialisert på stomi-pleie men har etter hvert også fokusert på hvordan en kan forbedre vakuum behandling. På deres nettside finnes flere nyttige tips for vakuum behandling av vanskelige områder.

Figur 1 Eksempel på hvordan en kan tette til et meget vanskelig område i perineum med plater fra Eakin®. Disse platene er av samme materiale som stomiplater men kommer i kvadratiske eller avlange størrelser. Klikk på bildet for å komme til deres nettside hvor du finner flere nyttige tips.

Copyright til bildene: Eakin®

Tabell 1 Oversikt over noen produkter som hjelper med å få en vakuum bandasje tett på vanskelige plasser.

Det finnes mange varianter av stomi paste på markedet og de varierer i konsistensen og hvor klissete de er (Vi vil gjerne ha de klissete for at de sitter godt mellom hud og plastfilm). Eakin® Cohesive® Paste er en hydrokolloid paste og den får gjennomgående gode anbefalinger fra mange sårbehandlere. Også den silikonbaserte Mepiseal® fra Mölnlycke får gode tilbakemeldinger.

Både KCI®- Acelity® og Smith&Nephew® selger hydrogel plater som kan klippes til og brukes som tetningsmiddel. Etter vår mening er de også veldig nyttige, spesielt for mindre folder.

På internett er det beskrevet enkelte pasientkasus hvor en har brukt cyanakrylat basert hudlim (for eksempel Dermabond®) for å få plastfilmen til å sitte godt. Hudlimen pensles som et tynt lag overalt der hvor plastfilmen ellers lett vil løsne. En lar hudlimen tørke og limer plastfilmen på denne. Vi har ingen erfaring med denne metoden.

Eldre pasienter har ofte tørr og litt flassete hud. Her pleier plastfilmen å sitte dårlig eller løsne tidlig. Prøv forsiktig å fjerne så mye som mulig av hudflassene. I tillegg til å smøre på liberalt med hudbarriere film pleier vi å spraye på et lag med plasterspray som Opsite®. Vi har gjort det rutinemessig i mange år der hvor det har vært vanskelige hudforholder uten at vi har registrert noe irritasjon av huden.

Ved tørr hud kan det også være lurt å dekke til hele huden med et lag av plastfilm. Så klipper man et hull i denne filmen cirka 1-2 cm utenfor sårkantene. En legger skum eller kompress i såret som vanlig og dekker med plastfilm igjen. Nå vil plastfilm lime seg til plastfilm, da sitter det ofte bedre.

Aldri strekk plastfilmen når du legger den på huden, da vil den ofte løsne tidligere (dessuten kan en påføre pasienten smerter og hudblemmer).

Hos pasienter med tørr hud kan det være lurt å forsterke plastfilmkantene med en limebandasje på kantene, f.eks. Mefix®. Husk å bruke plasterfjerner når limwbandasjen skal løsnes, den sitter ofte veldig fast. 

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord