Annonse
Forebygging av trykksår
Det viktigste i kampen mot trykksår er at alle helsearbeidere er opplært til å erkjenne risikofaktorer og har kunnskap om forebyggende tiltak. For å øke bevisstheten rundt dette, jobber mange helseinstitusjoner med kampanjen fra pasientsikkerhetsprogrammet "forebygging av trykksår". Når det gjelder forebygging er første steg at en har avklart hvilke pasienter som har økt risiko for å få sår. Hvis man har en pasient som har noen av følgende faktorer så foreligger det økt fare for trykksår og forebyggende tiltak må igangsettes.
-
Sengeliggende pasient
-
Nedsatt bevissthet
-
Pasient med nerveskade
-
Pasient med nevropati
-
Pasient med hofte- eller bekken brudd
-
Underernæring
-
Inkontinens
-
Tidligere trykksår
Praktiske forebyggende tiltak kan deles inn i manuelle metoder, avlastende silikon bandasjer ol., madrasser, lokale trykkavlastende hjelpemidler og generelt helsefremmende tiltak. Madrasser og avlastende ortoser omtales i under kapittelet " hjelpemidler til avlasting" under "trykksår".
Kan vi forutsi trykkskader med modern teknologi?
Bruin Biometrics er en pioner innen utvikling av scannere som kan brukes for å fange opp utviklingen av trykkskader før disse er blitt synlig. Scanneren holdes mot huden og den måler en elektrisk ladning (kapasitans) i huden som kan fortelle oss noe om økt væske of inflammasjon i vevet. Dette fungerer spesielt godt på hælene og over sakrum, altså i de områdene hvor vi oftest ser trykkskader. I studier har slike scannere klart å fange opp utvikling av trykkskader opptil 10 dager før disse var synlig i huden. Teknologien er også veldig nyttig til å vurdere trykkskader hos mennesker med mørk hud- her kan det nemlig være veldig utfordrende å se begynnende trykkskader før det er for sent.
Utvikleren har brukt flere år for å perfeksjonere scanneren og den har etter hvert fått god dokumentasjon. Vi synes at dette er et verktøy som burde finnes på avdelinger hvor en ofte har høy risiko pasienter.
Figur 1 I de siste årene er det kommet en rekke produkter som kan scanne huden for å fange opp signaler som kan tyde på fare for trykkskade. Modellet vist ovenfor heter Provizio SEM scanner og produseres av Bruin Biometrics. Formålet er at helsepersonell scanner huden over hælene og sakrum daglig og på den måten kan fange opp en begynnende trykkskade før den blir alvorlig. copyright: bruinbiometrics.com
Manuelle metoder for forebygging
Pasienten må plasseres gunstig i stol eller seng. Sittebensknuten er mest utsatt hos sittende pasienter mens halebenet, hoftebenet og hælene er mest utsatt hos liggende pasienter. Disse områdene må polstres tilsvarende.
Unngå skjærende krefter i seteområdet
Det er viktig å forstå at drag mot huden er minst like farlig som direkte trykk. En må unngå at hodeenden er hevet over 30° i lengre perioder på utsatte pasienter da det fører til skjærende krefter i seteområdet.
Figur 1b Skjærende krefter i seteområdet på grunn av dårlig stilling i sengen er ofte årsak til utvikling av trykksår. copyright: aderma.com
30°sideleie
En anser generelt 30° sideleie som en standard for god trykkavlastning og dette praktiseres på mange institusjoner.
Figur 2 30° sideleie. Legg merke til spesial putene som brukes for å posisjonere pasienten i denne stillingen.
Venderegimer
Venderegimer er en annen standard som brukes verden over som forebyggende tiltak mot trykksår. Det er vanlig å snu pasienten hver 2. time og det sier seg selv at dette er et ressurskrevende tiltak. Hos noen pasienter er det absolutt nødvendig at de snus så ofte, men noen pasienter kan være i en lavere risiko gruppe og kan snus sjeldnere.
Med rett teknikk og spesielt når en er to personer er det som regel enkelt å snu en pasient. I situasjoner hvor en er alene eller hvor en har en tung pleietrengende pasient kan det være nyttig med et hjelpemiddel ved snuing. I videoen nedenfor demonstreres TurnAid, et automatisk system som tillater enkle vendinger av pasienten med bare en person. Dette utføres på en trygg og verdig måte for pasienten og gir ingen fysisk belastning for helsearbeideren.
Video 1 Demonstrasjon av TurnAid - et automatisk system som tillater snuing av pasienten med bare en helsearbeider. Leverandør i Norge: Varodd AS. Klikk på logoen til leverandøren nedenfor for mer informasjon om produktet.
Hudpleie
Det er viktig å opprettholde smidigheten og fuktbalansen til huden for lettere å kunne motstå trykk og skjæringskrefter. Tørr hud river lettere. Tilbudet av kremer og salver kan virke forvirrende og ofte må en bruke det som finnes på arbeidsplassen.
Kremer deles inn i vann-i-olje-emulsjoner (v/o) og olje-i-vann-emulsjoner (o/v) alt etter hvor høy fettprosent de har. Dersom fettprosenten er 30% eller mer, er det en vann-i-olje-emulsjon. Ansiktskremer og vanlige body lotions er ofte o/v emulsjoner. De er lettere å smøre inn i huden og er mindre synlige enn v/o emulsjoner.
Når det gjelder beskyttelse av huden rundt trykkutsatte plasser er det viktig med en fettrik krem, det vil si at en helst ønsker en vann-i-olje emulsjon. Det finnes flere gode produkter på markedet.
Figur 3 Noen gode fuktighetskremer som egner seg til beskyttelse og pleie av trykkutsatte områder:
Apobase krem (middels fettinnhold)
Apobase fet (høyt fettinnhold)
Decubal krem (middels fettinnhold)
Vitapan (middels fettinnhold)
Krembase NAF (middels fettinnhold)
Locobase (høyt fettinnhold)
Locobase Repair (høyt fettinnhold)
Tena barriere krem og Cavilon barriere krem er annerledes en fettkremer men smører også huden og beskytter mot fuktskade.
Når en smører sårbar hud må dette gjøres skånsomt. Noen tror kanskje at en massasje med krem av det trykkutsatte området vil øke blodsirkulasjonen der. En anser massasje som uheldig ved sårbar hud! En tror at massasje av vevet fører til økt oksygenbehov, dessuten vil en massasje ofte føre til økt inflammasjon. Kremen skal altså bare smøres forsiktig på huden uten å presse hardt.
Ernæring
Fokus på ernæring er helt avgjørende ved forebygging og behandling av trykksår. Store trykksår krever ofte en ikke ubetydelig kalori- og proteintilførsel for å kunne gro. Vi har skrevet et eget kapittel om ernæring og viser til dette for mer omfattende informasjon om væske- og ernærings balanse. Du finner Kapittelet om ernæring under "meny"-"nyttig"-"ernæring i sårbehandling"
Avlastende silikon, silikonbandasjer og filt
I det neste underkapittelet "Avlastende hjelpemidler" omtaler vi hjelpemidler som madrasser og ortoser. Nedenfor presenterer vi derimot en oversikt over bandasjer og andre kontakt lag som vi kan festes rett på huden for å redusere trykk. Det er viktig at alle er klar over at disse hjelpemidlene ikke erstatter venderegimer og andre tiltak for å forebygge trykksår, de er bare et supplement til god pleie ellers. Kun hos pasienter med lav risiko for utvikling av trykksår kan de eventuelt være tilstrekkelige som eneste tiltak. Hos alle andre pasienter kreves det i tillegg andre tiltak for å beskytte tilstrekkelig.
Dessverre ser vi stadig vekk at noen behandlere legger en silikon hælbandsje på et trykksår på hælen i tro om at de har gjort nok for trykkavlastning! Vi kan derfor ikke si det ofte nok: disse hjelpemidlene beskytter ikke nok i seg selv hos pasienter med moderat til høy risiko, heller ikke hos de med trykksår. Hos disse pasientene trengs det en avlastende ortose og/ eller spesial madrass i tillegg!
Det disse hjelpemidlene har til felles er at de reduserer både trykkkrefter og skjæringskrefter. Mange av produktene er laget av silikon som er veldig skånsomt for huden. Noen produkter har god dokumentasjon på trykkavlastning mens andre ikke har vært evaluert i større studier.
En interessant produktgruppe er Dermapad® som er silikonputer som legges på huden på utsatte steder. De har meget gode trykkavlastende effekter og kan brukes på alle kroppsområder, også i ansiktet, noe som er nyttig for eksempel på en intensivavdeling. Vi fremhever produktet her fordi det fortsatt er ganske ukjent. Utfordringen med produktet er imidlertid at det ikke har noe festekant, en må bruke andre klebende produkter for å holde det på plass.
Figur 4 Illustrasjon av hvordan trykkfordelingen endres med en flerlags silikonbandasje copyright: aderma.com
Figur 5 Illustrasjon av hvordan en flerlaget silikonbandasje reduserer skjærende krefter. copyright: aderma.com
Figur 6 Mange av bandasjene kan benyttes på flere kroppsregioner. En hælbandasje (her Allevyn) kan for eksempel brukes til å polstre en rygg eller en albue. Om en ikke har en hælbandasje tilgjengelig kan man improvisere med en sacrum bandasje. Noen ganger er det også lurt å legge et dobbel lag med slike bandasjer for ekstra god polstring. copyright: Smith&Nephew
Hapla Ullfilt
Leverandør: Thorsen Biovital (andre leverandører: Norengros)
Mepilex® Border Sacrum
Leverandør: Mölnlycke
Mepilex® Border Heel
Leverandør: Mölnlycke
Aquacel Foam
Leverandør: Convatec
Trykkavlastning Reston Hæl/Albue 3M
Selvklebende skumputer
Leverandør: MASKE
3M™Tegaderm ™ Hydrocolloid bandasje
Finnes i en tynn og en litt tykkere variant.
Leverandør: 3M (mange underleverandører)
Dermapad®
Leverandør: Smith & Nephew
Trykkavlastning Dermapad Sacral/Ank
Trykkavlastning Dermapad Strip 2.5C
Leverandør: MASKE
Allevyn® LIFE Sacrum
Leverandør: Smith & Nephew
Allevyn® Life Heel
Leverandør: Smith & Nephew
Allevyn® Heel
Leverandør: Smith & Nephew
Klinion Kliniderm Foam Sacrum Border
Leverandør: Mediq
Mepilex® Heel
Leverandør: Mölnlycke
Cutimed®Siltec Sacrum
Leverandør: BSN Medical
Cutimed®Siltec Heel
Leverandør: BSN Medical
Video 1 Eksempel hvordan en appliserer Dermapad på en hæl.
Figur 7 Dermapad kan brukes på de fleste kroppsområder som er utsatt for trykk. Den kan også brukes på grad 1 trykksår og trykksår som er nylig tilhelet.copyright: aderma.com
Når pasienten ikke gjør som vi vil
Pasienter med kognitiv svikt eller psykisk sykdom kan være en stor utfordring når det gjelder trykkavlastning. Disse pasientene kan ofte ikke følge våre anbefalinger for avlastende leie og det kreves hyppige tilsyn for optimal trykkavlastning.
En annen utfordring er at hjelpemidler som festes til kroppen for trykkavlastning (for eksempel hælbeskyttere) fjernes av pasienten. I noen tilfeller kan løsningen være at en sikrer avlastningen med en gips som ikke kan fjernes. Om en bruker slike løsninger er det meget viktig at en har erfaring med slike metoder og følger nøye med. En gips rundt en hælbeskytter kan for eksempel forårsake gnagsår fra gipsekanten. Dessuten kan det representerer en fallrisiko når pasienten går. Dette er utfordrende tilfeller og må håndteres individuelt. Vi anbefaler at en kobler inn ergoterapeut eller spesialisthelsetjenesten for hjelp i slike tilfeller.
Når trykkavlastende hjelpemidler gir sår
Når en bruker et hjelpemiddel må en alltid være klar over at det også kan forårsake skade. Det er ikke så ofte at en god trykkavlastende madrass forårsaker skade men det skjer iblant at helsepersonell glemmer at pasienter med trykkavlastende madrasser behøver venderegimer og regelmessig sjekk av trykkutsatte områder.
Mest skade ser en imidlertid ved bruk av diverse lokale trykkavlastende hjelpemidler. Noen av disse hjelpemidlene festes med borrelås eller andre reimer som kan forårsake nye sår. Spesielt utsatt er selvsagt pasienter med nerveskade eller nevropati som ikke kjenner når hjelpemiddelet forårsaker trykk eller gnag.
Følg nøye med spesielt i de første ukene etter at et nytt hjelpemiddel er blitt tilpasset og se om det tilkommer tegn på gnag eller til og med trykk.
Et annet aspekt er trygghet i forhold til mobiliteten til pasienten. Om pasienten bruker en hælortose om natten kan den forårsake at pasienten faller om han/hun står opp for å gå på badet.
