Generelt om brannskader

  • Hvert år er ca. 3000 personer i kontakt med norske sykehus på grunn av brannskader

  • Ca. 700 personer trenger innleggelse i sykehus, i tillegg blir mange behandlet på lokale legesentre/legevakter

  • Brannskader oppstår når huden, slimhinner og/eller dypereliggende vev blir utsatt for sterk varme, stråling eller kjemiske stoffer som fører til celleskade og celledød

  • Vevskade på grunn av varme oppstår ved temperaturer over 45 grader

  • Brannskader kategoriseres ut fra årsak, størrelse, dybde og hvilke kroppsdeler som er rammet av brannskaden 

  • Brannskader deles inn i første, andre, og tredjegradsforbrenning, avhengig av skadens dybde i huden

  • En rekke faktorer avgjør hvor dyp skaden blir. Intensiteten av varmekilden avgjør energien som overføres og mengden energi er avgjørende for dybden. Tiden en utsettes for varmekilden spiller også en stor rolle for skaden/dybden

  • De vanligste formene for brannskader er termiske skader som flammeskader, skåldingsskader og kontaktskader men også elektriske skader og kjemiske skader forekommer

  • Hovedregel for brannskader når det gjelder nedkjøling:

    • Voksne: 20/20. Ca 20 grader i 20 minutter 

    • Barn: 28/20: Ca 28 grader i 20 minutter OBS hypotermi (nedkjøling) hos barn

    • All nedkjøling skal foregå i rennende vann​

  • Brannskader (2. og 3. grad) på mer enn 20-25% av kroppsoverflaten gir en generell respons i kroppen (systemisk) med et generelt ødem i vevet. Det gjør at en får for lite væske i blodbanen og disse pasientene trenger væske for å korrigere væsketapet i blodbanen. Det er viktig å komme tidlig igang med væske erstatning for å unngå at pasienten havner i hypovolemisk sjokk

Flammeskader

Flammeskader er den hyppigste årsaken til brannskader hos voksne og utgjør en stor del av brannskadene som trenger behandling i sykehus. Typiske årsaker til flammeskader er skader ved husbrann eller flammeskade ved tenning av bål med brennbar væske. Store flammeskader er potensielt livstruende og krever snarlig vurdering av kvalifisert helsepersonell. Det er viktig at en også husker på at ved store flammeskader kan det i tillegg være inhalasjonsskader spesielt i lukkede rom. Store skader (mer enn 20% av kroppsoverflaten) trenger væsketerapi i tillegg til behandling av selve skaden og for brannskader i lukkede rom må en tenke på gassforgiftning der cyanidforgiftning og CO forgiftning er hyppigst. Vi kommer ikke nærmere inn på inhalasjonsskader i dette kapittelet da det ikke er endel av sårbehandling. 

Skåldingsskader

Hos barn er skåldingsskader den vanligste formen for brannskader. Ofte er årsaken varm væske i form av kaffe, tevann, kokende vann fra platetopp eller lignende. 

I noen tilfeller kan brannskader oppstå ved for høy temperatur på springvann eller badevann.

Alle større skåldingsskader som omfatter mer enn en håndflate bør til sees av lege, spesielt hos småbarn. Husk at skader på over 5% av kroppsoverflaten hos barn skal innlegges. Store skåldingsskader som omfatter mer enn 20 % av kroppsoverflaten er potensielt livstruende. 

Kontaktskader

Kontaktskader er vanligst hos barn og oppstår som oftest i håndflaten på grunn av kontakt med eksempelvis varme kokeplater, peisinnsatser, ovner og lignende. En ser også kontaktskader i andre aldersgrupper, for eksempel hos pasienter som får en form for illebefinnende og blir liggende mot en varm overflate. Noen kontaktskader kan gro av seg selv, mens andre kontaktskader er så dype at det trengs omfattende revisjoner på sykehus. Alle skader på hender, ansikt føtter skal tilses av lege.

Elektriske skader

Elektriske skader er relativt sjeldne. En skiller her mellom lavspenning (<1000 volt) og høyspenning (>1000 volt). I tillegg til alvorlige dype brannskader ved høyspenning, kan strømgjennomgang i kroppen gi andre typer skader som hjerterytmeforstyrrelse og nevrologiske skader. 

Dersom det er snakk om høyvoltskader skal pasienten innlegges uansett mistenkt skadeomfang. Også ved lavvoltskader som har gitt rytmeforstyrrelse eller bevissthetstap må pasienten observeres i sykehus. 

Kjemiske skader

Denne type skade er som oftest syre- eller baseskader (for eksempel fra lut). Alkaliske metaller som litium, kalium og natrium kan også gi vevsskader. Basiske skader er ofte mindre initialt men penetrerer vevet i større grad og gir da en dypere skade enn syrer. Det første en må tenke på er å fjerne gjenværende kjemikalierester, og deretter skylle skaden med store mengder lunket vann (kroppstemperert) i lengre tid, her skal en jo ikke kjøle ned men fjerne kjemikaliet. Det er viktig at en raskt fjerner klær/smykker som har blitt forurenset og at personell som hjelper til med dette beskytter seg selv mot skade.  

Alle større kjemiske skader bør tilses av lege, og det er også viktig at man kontakter giftinformasjonssentralen for å få en vurdering av hvor skadelig stoffet er og om det er noen spesifikk behandling som for eksempel ved flussyreskade. De fleste større etseskader er såpass dype at det trengs kirurgisk revisjon og ofte etterfølgende hudtransplantasjon. Etseskader der en er i tvil om omfanget skal legges direkte inn på sykehus samt øyeskader. Ved øyeskader må en straks komme i gang med skylling av øynene. 

wounds giftinformasjon.png

Fig.1 Trykk på bildet ovenfor for å komme til giftinformasjonssentralen sin side om kjemiske skader

  • White Instagram Icon

Kontakt

Besøksadresse

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Email: post@wounds.no

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Heiane 31

5412 Stord