Generelt om brannskader

  • Hvert år er ca. 3000 personer i kontakt med norske sykehus på grunn av brannskader.

  • Ca. 700 personer trenger innleggelse i sykehus, i tillegg til dette blir også mange behandlet på lokale legesenter/legevakter.

  • Brannskade oppstår når huden, slimhinner og/eller dypereliggende vev blir utsatt for sterk varme eller stråling som fører til celleskade og celledød.

  • Brannskader defineres ut fra størrelse, dypde, årsak til brannskaden, temperatur og hvilken kroppsdel som er rammet av brannskaden. 

  • Vevsskader oppstår ved temperaturer på over 45 grader.

  • Brannskade deles inn i første, andre, og tredjegradsforbrenning, avhengig av skadens dybde.

  • Hovudregel for brannskader når det gjelder nedkjøling: 20/20. Ca 20 grader i 20 minutt hos voksne.  20/28: Ca 28 grader i 20 minutter hos barn. OBS hypotermi (nedkjøling) hos barn. All nedkjøling skal foregå i rennende vann​.

  • De vanligste formene for brannskader er flammeskader, skåldingsskader, kontaktskader, elektriske skader og kjemiske skader og deles inn etter hvor dypt skaden går.

Flammeskader

Flammeskader er den hyppigste årsaken til brannskader hos voksne og utgjør en stor del av brannskadene som trenger behandling i sykehus. 

Typiske årsaker til flammeskader er skader ved husbrann eller eksplosjonsbranner.

Store flammeskader er potensielt livstruende og krever snarlig vurdering av kvalifisert helsepersonell.

Det er viktig at man også husker på at ved store flammeskader kan det i tillegg være inhalasjonsskader om man har pustet inn røyk og giftige gasser.

Skåldingsskader

Hos barn er skåldingsskader den vanligste formen for brannskader. Ofte er årsaken varm væske i form av kaffe, tevann, kokende vann fra stekeplate eller lignende årsaken til brannskaden. 

I noen tilfeller kan brannskade oppstå ved for høy temperatur på springvann, badevann ol.

Skåldingsskader utfjør en stor del av brannskadene som trenger sykehusbehandling.

Alle større skåldingsskader som omfatter mer enn en håndflate bør tilses av lege, spesielt hos småbarn. Store skåldingsskader som omfatter med enn 15-20 % av kroppsoverflaten er potensielt livstruende. 

Kontaktskader

Kontakskader er vanligst hos barn og oppstår som oftest i håndflaten på grunn av kontakt med til dømes varme kokeplater, peisinnsatser, ovner og lignende. Man ser også noen kontakskader i andre aldersgrupper, for eksempel hos pasienter som får en form for illebefinnende og blir liggende mot en varm overflate. Noen kontaktskader kan gro av seg selv, spesielt i hendene, mens andre kontaktskader er så dype at det trengs operasjon.

Elektriske skader

Elektriske skader er en relativt skjelden skade. Man skiller her mellom lavspenning (<1000 volt) og høyspenning (>1000 volt). I tillegg til brannskader, kan strømgjennomgang i kroppen føre med seg andre typer skader. Til dømes hjerterytmeforstyrrelse, hjertestand og nevrologiske  skader. 

Dersom det er snakk om tap av bevissthet eller hjerterytmeforstyrrelse skal man observeres i sykehus.

Kjemiske skader

Denne type skade er som oftes syreskader. Alkaliske metaller som litium, kalium og natrium kan også gi vevsskader. Det første man må tenke på om man har fått syre på huden, er å fjerne gjenværende kjemikalierester, og deretter skylle skaden med store mengder lunket vann i lengre tid. Det er viktig at man fjerner klær/smykker som har blitt forurenset av kjemikaliet. 

Alle større kjemiske brannskader bør tilses av lege, og det er også viktig at man kontakter giftinformasjonssentralen for å få detaljert oppskrift. Alvorlige etseskader skal legges direkte inn på sykehus.

De fleste større etseskader er såpass dype at det trengs operasjon med hudtransplantasjon.

 

  • White Instagram Icon

Kontakt

Besøksadresse

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Heiane 31

5412 Stord