Kompresjonsbind 

Hvilket sirkulært kompresjonsbind skal en bruke? 2-,4- eller 6 lags? Kortelastisk eller langelastisk?

Skal det legges som fiskebensmønster?

Det finnes mange typer kompresjonsbandasjer og rådene om hvordan de skal appliseres er mangfoldige. Dette har medført at mange helsearbeidere er forvirret over hva en skal velge og hvordan bandasjen skal legges på.

 

På en sårpoliklinikk ser en nesten daglig eksempler på svært dårlig appliserte kompresjonsbandasjer som i noen tilfeller har påført pasienten nye sår eller andre skader.

På internasjonal basis har en nå innsett at en er nødt til å forenkle systemet og en har blitt enige om at en skal anbefale multikomponent (2 lags) kortelastiske bandasjer til de fleste pasienter.

Hva er en multikomponent kortelastisk bandasje? Multikomponent betyr at den består av 2 eller flere bind. De mest vanlige 2 lags bandasjene består av et såkalt komfort lag (som er enten vatt eller en type skum) og et kompresjonsbind. 

Tidligere var vi opplært til å legge kompresjonsbandasjer med fiskebensmønster. Det er nå historisk. Med det moderne 2 lags kompresjonssystemet skal bandasjene kun legges på med en lite overlapp.

Om en er spesialist og jobber med pasienter med kompliserte leggødemer (f.eks lymfødem, lipødem eller posttrombotisk syndrom) er det ofte behov for mer spesielle kompresjonsbandasjer. For oss andre som jobber med vanlige venøse leggsår er det nok å forholde seg til de enkle 2-lags kortelastiske bandasjene. 

Kan pasienten få kompresjonsbehandling om det er dårlig arteriell sirkulasjon?

 

Svaret er ja. Alle pasienter med venøse leggsår trenger kompresjonsbehandling selv om de har dårlig arteriell sirkulasjon i tillegg. Det er faktisk slik at ødemet bidrar til at den arterielle sirkulasjonen blir enda dårligere. Kompresjonsbehandling øker dermed også den arterielle blodforsyningen! Imidlertid må en bruke svakere kompresjon hos pasienter med nedsatt arteriell sirkulasjon.

Hos pasienter som har en AAI < 0,8 anbefales det bruk av en mildere 2 lags kortelastisk kompresjonsbandasje. Disse produktene er ofte merket med "LITE" for å signalisere at de er "light" (altså lett som i "light brus"). Ved AAI > 0,8 brukes et vanlig 2 komponent kortelastisk bandasje system.

Skal kompresjonsbandasjen gå opp til kneet eller til låret?

Den mest effektive kompresjonen ville en fått om en hadde lagt bandasjen til høyt opp på låret. Utfordringen med det er først og fremst at bandasjen ikke vil holde seg der oppe lenge, den vil krølle seg og skli ned. Dessuten er pasientene oftest ikke begeistret for bandasjer som går opp til låret.

I de aller fleste situasjoner er det tilstrekkelig at bandasjen går opp til rett under kneleddet. Om alle hadde blitt flinke til å lære seg og legge en god kompresjonsbandasje fra tårøttene til under kneleddet hadde en kommet langt med sårbehandling i Norge.

Hvor stramt skal en legge kompresjonsbandasjen?

Ideelt sett skal kompresjonsbandasjen legges med 30-40 mmHg nederst med gradvis avtagende trykk mot øvre legg (ca. 20 mmHg øverst). Noen av bandasjene har indikatorer som forandrer fasong når bandasjen strekkes, det kan være et hjelpemiddel om en er uerfaren i bruk av kompresjonsbandasjer.

De moderne 2- lags kortelastiske kompresjonsbandasjene er litt mer tilgivende enn andre bandasjetyper og det er ikke lenger så viktig at en bandasjerer med gradvis avtagende trykk fra fot til kne. Om en følger produktets bruksanvisning får man som regel en tilfredsstillende kompresjon.

Merk at en ofte må tilpasse kompresjonstrykket til pasientens toleransenivå. Vårt mål er at pasienten skal synes at kompresjonsbehandlingen er behagelig. I starten av behandlingen er vi ofte nødt til å starte med en svak kompresjon slik at pasienten tilvennes kompresjon. Her gjelder regelen: noe kompresjon er bedre enn ingen. Etterhvert som ødemet forsvinner tåler pasienten gradvis mer kompresjon, denne prosessen tar ofte 1-2 uker.

 

 

Finnes det noen hjelpemidler som viser nøyaktig hvor mye trykk det er under kompresjonsbandasjen?  

 

Det finnes trykkmålere en kan legge under bandasjen mens den tas på slik at en kan lese av digitalt om trykket er optimalt. Når bandasjen er ferdig lagt på trekkes trykksensoren ut. Kikuhime er det mest kjente firmaet som leverer slike trykkmålere og det kan være en god investering om en jobber kommunalt eller på en større institusjon. En slik trykkmåler er også uunnværlig om en driver med forskning og er nødt til å ha et objektivt mål for trykket fra kompresjonsbandasjene.

Hvilken produsent skal en velge?

Det finnes flere multikomponente kortelastiske bandasjer på markedet og alle produsentene vil nok hevde at deres produkt har fordeler over de andre. De vil også kunne vise hvordan konkurrentene sine kompresjonsbandasjer siger ned og krøller seg osv.

Det er viktig å velge en leverandør som er villig til å holde undervisning for helsepersonell og generelt følge opp kundene regelmessig. Her er det ganske store forskjeller blant firmaene i Norge og noen leverandører skiller seg ekstra positiv ut.

Figur 1 Her er en oversikt over noen av kompresjonsbandasjene som finnes på markedet

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord