Kompresjonsstrømper

Hva er forskjellen mellom støttestrømper, kompresjonsstrømper og medisinske kompresjonsstrømper?

Mange bruker begrepene støttestrømpe og kompresjonsstrømpe feilaktig om hverandre. Forenklet kan en si at støttestrømper brukes forebyggende, mens kompresjonsstrømper brukes når du allerede har bruk for behandling. Når vi snakker om strømper som brukes til behandling av venøs insuffisiens eller venøse sår, er det altså snakk om kompresjonsstrømper.

For å kunne kalle seg en kompresjonsstrømpe settes det flere krav til produsenten. Kompresjonstrømper må være godkjent av helsemyndighetene mens støttestrømper kan lages og selges av hvem som helst.

Mange støttestrømper tilsvarer en styrke tilsvarende "Klasse 1 kompresjonstrømper" men for å være sikker på at en kjøper ordentlig kvalitet burde en kjøpe en strømpe hvor det står "kompresjonsstrømpe" på forpakningen.

Vær oppmerksom på at det er betydelige kvalitetsforskjeller mellom forskjellige kompresjonsstrømper. De høyeste kravene oppfyller såkalte medisinske kompresjonstrømper som tilfredstiller EU standarden for kompresjonsstrømper.

Hvilke klasser av kompresjonsstrømper finnes det?

Klasse 1 kompresjonsstrømper har en kompresjon ved ankelen på 15-21 mmHg og anbefales til behandling av enklere venøse problemer som f.eks begynnende åreknuter. For pasienter som har hatt sår eller har et pågående venøst sår er disse for svake.

Klasse 2 kompresjonsstrømper har en kompresjon på 23-32 mmHg. Klasse 2 kompresjonsstrømper anbefales for eksempel etter kirurgi for venøs insuffisiens, store åreknuter, mildere lymfødem, blodpropp eller ved sår som ikke er store eller ikke siver mye.

Om en velger en strømpe til behandling av pasienter med sår skal en altså helst bruke en medisinsk kompresjonsstrømpe klasse 2.

Klasse 3 strømper har en kompresjon mellom 30-40 mmHg. Som sårbehandlere bruker en denne klassen strømper sjeldnere.

Om pasienten synes det er ubehagelig å ha en kompresjonsstrømpe klasse 2 på seg, kan en prøve med en klasse 1 strømpe først ("Noe kompresjon er bedre enn ingen") inntil pasienten er vant med å bruke strømpe. Pasienter med sår, bør ha kompresjon hele døgnet og det kan være et tips å bruke doble klasse 1 kompresjonsstrømper. På dagtid kan pasienten da ha 2 stk klasse 1 strømper på seg, og om natten tas den ene strømpen av, og pasienten sover med den gjenværende klasse 1 strømpen på.

Skal det være en legg- eller lår kompresjonstrømpe?

Dette er ofte avhengig av pasientens preferanser, men og av medisinske faktorer. Om pasienten har store åreknuter på låret eller ødem over kneet vil en selvsagt anbefale en lang kompresjonsstrømpe. I mange tilfeller kommer en imidlertid i mål med en kort kompresjonsstrømpe.

Figur 1 Her er eksempler på kompresjonsstrømper både til kne og til lår.

Skal kompresjonsstrømpen ha åpen eller lukket tå?

 

Kompresjonsstrømper fås med åpen eller lukket tå. Kompresjonsstrømper med åpen tå brukes først og fremst av personer som har problemer med tærne, f.eks hammertær eller hallux valgus. En lukket strømpe kan være ubehagelig i bruk hos disse pasientene. Noen foretrekker også kompresjonsstrømper med åpen tå når de går med sandaler om sommeren

Figur 2 Kompresjonsstrømper fås med både åpen og lukket tå. 

Kan en bruke kompresjonsstrømper når pasienten har et leggsår?

Strømpene brukes vanligvis først og fremst til forebyggende behandling, altså når pasienten ikke har sår.  Grunnen til dette er at strømpen ofte ikke passer over en tykkere sårbandasje. Siden venøse sår oftest siver en del er strømper også upraktiske fordi de lett blir tilsølt av sårsekret.

 

Ved mindre sår, spesielt de med lite sekresjon, kan kompresjonsstrømper være et alternativ. I Australia er det for eksempel vanlig å bruke kompresjonsstrømper mens en behandler et sår. Der argumenterer man med at det er for mange helsearbeidere som ikke kan legge på en kompresjonsbandasje og at en strømpe rett og slett kan være et tryggere alternativ.

Er det noen strømper som er lettere å ta på enn andre?

De fleste pasienter synes det er vanskelig å ta på kompresjonsstrømper selv. Nyere utførelser (modeller) har resultert i strømper som er lettere å ta på. Imidlertid, for dem som har redusert arm- eller håndkraft, eller nedsatt mobilitet, finnes det hjelpemidler som kan gjøre arbeidet med å dem ta på lettere (se siste avsnittet i dette kapittelet).

En annen mulighet er å bruke en understrømpe og en kompresjonsstrømpe over denne. Dette gjør det lettere å ta på strømpen.

Det finnes også strømper med glidelås, noen pasienter synes det gjør det lettere å ta av og på strømpen. Ofte selges disse sammen med en innerstrømpe. Kombinasjonen innerstrømpe og ytterstrømpe gir cirka 40 mmHg. I pakken finnes som regel 2 stykk innerstrømper og en ytterstrømpe. Det fås refill med innerstrømpe. Innerstrømpen kan en ha på dag og natt. Ytterstrømpen finnes med glidelås på høyre eller venstre side. En velger glidelås på motsatt side av såret!  

Figur 3 Det finnes flere ulike strømper med glidelås på markedet.

Kan pasienten få kompresjonstrømper refundert etter §5-22 om de har sår?

Nei.

 

I motsetning til kompresjonsbandasjer dekkes kompresjonsstrømper ikke av §5-22, dvs pasienten må betale dem selv. Pasienten bør bli anbefalt å kjøpe strømper av god kvalitet fra et kjent firma. Strømpene skal kunne vaskes ofte og det svarer seg å kjøpe en litt dyrere strømpe som en kan bruke i lengre tid.

Vi i Wounds AS opplever ofte at mange pasienter sier at de ikke har råd til kompresjonsstrømper. Vi prøver da å forklare at dette er en god investering og at kompresjonsbehandlingen er viktig for deres ben.

Husk at borrelås kompresjonsbandasjer refunderes av § 5-22 og da kan disse være et alternativ til kompresjonsstrømper. 

Inneholder kompresjonsstrømper latex?

De fleste kompresjonsstrømper er uten latex men noen få modeller inneholder latex. For de som har latex allergi er det altså ikke noe problem å finne en kompresjonsstrømpe, spør din bandasjist eller apotek om råd.

Hvor mange timer per dag skal en bruke kompresjonsstrømper?

Personer med kronisk venøse lidelser som ankelødemer (hevelser), hudforandringer (misfarget hud) eller åreknuter anbefales vanligvis å bruke kompresjonsstrømpene gjennom hele dagen (omtrent 16 timer per dag), og ta strømpene av når en legger seg om kvelden.

 

Hvilket tidspunkt på dagen er det beste for å ta mål til kompresjonsstrømper?

Det beste er å foreta måltakingen tidlig på morgenen mens hevelsen fremdeles er på det laveste. Måltaking senere på dagen kan føre til valg av for store strømper.

For den som ikke har hevelser, blodpropp eller andre klare symptomer på venøs svikt men ønsker en støtte eller kompresjonsstrømpe for å kunne forebygge slike plager, er det likegyldig når måltakingen foretas.

Finnes det oljer, lotions eller kremer som ikke skal brukes når en har på seg kompresjonsstrømper fordi disse kan ødelegge strømpene?

Ja, alle former for hudpleieprodukter som er basert på oljer som glycerol kan ødelegge strømpene. Den elastiske spandex (=lycra) tråden kan ødelegges, misfarges eller miste sin elastisitet.

Har dere flere tips?

Det er veldig viktig at pasienten forklares grundig at kompresjonsbehandling er helt avgjørende og at det er en livslang behandling. Mange pasienter tror at kompresjonsbehandlingen bare er indisert så lenge de har et sår. 

Om pasienten ikke har sår men ødem og en tenker at han/hun skal starte opp med kompresjonsstrømper er det lurt at en først begynner med en kompresjonsbandasje i cirka en uke. Om pasienten har store ødemer og kjøper seg kompresjonsstrømper vil disse ikke passe etter at ødemet har minket. Da må pasienten kjøpe seg ett nytt par innen kort tid. Etter en uke med kompresjonsbehandling skal pasienten møte opp hos bandasjist (med kompresjonsbandasjene på). Først når pasienten er hos bandasjisten skal kompresjonsbandasjen tas av for å ta mål av leggene. 

Hva er de beste hjelpemidlene for å ta på seg kompresjonsstrømper?

Det finnes ikke noen definitiv fasit på dette. For det første er det avhengig av om pasienten bruker en lukket eller åpen strømpe (over tærne). Deretter er det blant annet avhengig av hvor god kraft pasienten har i fingrene, hvor bøyelige de er i ryggen og knærene og personlige preferanser.

Som behandlere bør vi prøve å finne en løsning slik at pasienten kan klare å ta på kompresjonsstrømpene  alene eller ved hjelp av partneren. Det er neppe samfunnsøkonomisk fornuftig at hjemmesykepleier må komme innom to ganger daglig for å ta på og av strømpene. 

Figur 4 Det finnes et bredt utvalg av hjelpemidler for å ta på kompresjonsstrømper. Vær obs på at noen hjelpemidler kun passer til strømper med åpen tå. Nedenfor er noen videoer som demonstrerer hvordan en tar på kompresjonsstrømper med forskjellige typer hjelpemidler.

Video 1 Noen gode råd fra Medi om å ta på en åpen kompresjonsstrømpe (engelsk).

Video 2 Demonstrasjon av bruk av en metallramme for å ta på kompresjonsstrømper (engelsk).

Video 3 Demonstrasjon av en ramme (StockEZEon) som er nyttig for de som ikke kan bøye seg langt ned (ingen lyd).

Video 4 Demonstrasjon av en EasySlide Caran for kompresjonstrømpe med lukket tå (ingen lyd).

Video 5 Demonstrasjon av Sigvaris Magnide On Off System for kompresjonstrømper med lukket tå.

Video 6 Demonstrasjon av Sigvaris Doff N`Donner som er litt annerledes enn de fleste andre hjelpemidler.

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord