wounds pg 2.PNG
wounds pg 6.PNG
wounds grit logo.jpg
wounds logo optima.gif

Sår relatert til brystkreft 

Hovedprinsipper

  • De tre hovedutfordringene med sår sekundært til brystkreft er de tre S`ene: smerter, sekresjon og sjenerende lukt

  • I noen tilfeller kan en oppnå tilheling av såret om pasienten responderer på cellegift/stråling

  • Oftest er vår oppgave som sårbehandlere imidlertid å gi lindrende behandling til pasienten i denne vanskelig fasen av livet

  • Selv om det av og til kan virke håpløst og få kontroll over sekresjon og lukt, kan en ofte forbedre   livskvaliteten betydelig med god sårbehandlig

  • Sårflatene er ofte under armhulen og det kan være utfordrende å feste bandasjene her

  • For pasienten er såret en konstant påminnelse om at sykdommen er progredierende og ikke kan helbredes. Såret medfører en enorm psykisk belastning for pasienten

Figur 1 Typisk brystkreftsår med store ulsererende sårflater med stedvis illeluktende overfladisk nekrose

I noen tilfeller er det utvikling av store sår i brystområdet som gjør at pasienten oppsøker legen før brystkreft diagnosen er stilt. Dette er ofte eldre pasienter som har ignorert/bagatellisert varselssymptomene eller som har valgt å overse symptomene fordi de var redde for konsekvensene. I andre tilfeller kommer det sår etter stråleterapi/cellegiftbehandling.

Sårflatene er ofte store, klumpete, med betydelig sekresjon. Det danner seg nekrotisk materiale i overflaten som kan utvikle mye lukt. Den sjenerende lukten kan bli så intens at pasienten velger å isolere seg. I noen tilfeller fører lukten til konstant kvalme hos pasienten.

De fleste pasienter med brystkreftsår har også smerter, både i hvile og ved sårskift. Siden denne type sår involverer hyppige sårskift over lange perioder er det viktig at vi som behandlere gjør det vi kan for å unngå smerter under sårskiftene. Dette oppnår man med en kombinasjon av smertestillende medikamenter, lokalbedøvelse og rett type bandasjevalg.

Fordi denne type sår siver mye er sårkantene ofte inflammert, noe som øker smertene.

Smertebehandling

Wounds AS viser til kapittelet om smertebehandling for råd om optimal smertebehandling. Dette finner du under "meny"-"nyttig"-"smertebehandling".

De fleste pasienter med kreftsår har mye smerter. Det er av stor betydning at man spør pasienten ved hvert besøk om hvordan hun/han opplever smertene, og hvordan smertene er under bandasjeskift. 

Et B- preparat av svake opioider (Pinex/Paralgin forte, Tramadol) kan det være lurt å gi 45-60 min før bandasjeskift. Om pasienten bruker morfin, kan hurtigvirkende morfin ( for eksempel OxyNorm) gis ca 30 min før sårskift, en doserer da 1/6 av den faste døgndosen. Står pasienten på andre sterke opiater, gir man tilsvarende hurtigvirkende preparat 1/6 av grunndosen.

Ved rengjøring av såret kan en dryppe Lidokain 2% over hele såret og la det virke i 10 min.

 

Om overflaten av såret er ømfintlig kan en også prøve hydrogel blandet med morfin som smøres direkte på såret, se oppskriften under kapittelet "smertebehandling". Det er veldig varierende om en morfin gel har effekt. Hos noen pasienter kan det gi god lindring, hos andre har det overhodet ingen effekt. Om en prøver det ser en om det virker eller ikke allerede i løpet av et døgn. Det er liten fare for overdosering selv om det smøres på store sårflater. De som står på sterke opiater fra før trenger en sterkere blanding enn opioidnaive pasienter.

 

Dersom pasienten nylig har fått strålebehandling kan huden rundt såret være inflammert (stråle assosiert dermatitt) og her kan en bruke Gruppe III steroider i 7-10 dager for å lindre smerter og roe ned huden.

 

Debridering/sårrengjøring

Dersom det er store nekrosemasser i såret kan det være behov for kirurgisk debridement i narkose eller sedasjon. Ved mindre nekroser kan en bruke en ringcurette og skånsomt fjerne nekrosen. Drypp gjerne 2% Lidokain over hele såret 10 min før for å bedøve overflaten litt.

 

Når en har rengjort såret mekanisk bør en skylle godt over såret for å redusere bakterieantallet mest mulig. Bruk kroppstemperert vann, det er mer behagelig for pasienten. Det kan brukes vann fra springen.

I tilfeller hvor lukt er en utfordring anbefaler Wounds AS at en skyller med superoksidert vann (Microdacyn 60), denne har vi god erfaring med. 

 

Vi har også brukt Optima pH4 hudvask til å redusere lukt med god effekt. Da dekker en hele sårflaten med Optima pH4 hudvask og lar det ligge i ca 10-15 minutter, skylles deretter av med vann. Optima pH4 inneholder blant annet eddiksyre som i noen tilfeller kan forårsake svie i såret. Når en bruker det for første gang er det lurt å teste det på et mindre område.

Figur 2. Optima ph4 Hudvask og superoksiderte skyllemidler som  Microdacyn 60 og Veriforte er begge effektive skyllemidler til å redusere den bakterielle belastningen og dermed luktutvikling i såret. For best luktdempende virkning bør sårene skylles med disse midler minst en gang daglig.

Bandasjevalg

Denne typen sår har ofte mye sekresjon og bandasjene en velger må ha gode absorberende egenskaper. Fordi huden rundt sårene kan være veldig ømfintlig må man unngå bandasje med aggressiv tape.

 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over produktgrupper som ofte brukes ved brystkreftsår. Kolonne til høyre i tabellen viser hvilken produktgrupper som er best til å redusere lukt i sårene.

Det er rapportert om bruk av antibiotika pulver som strøs over såret for å dempe luktutvikling – i litteraturen og i sårbehandlings blogger kan man lese enkelte kasuistikker hvor knuste Metronidazol (Flagyl) kapsler strøs over sårene. For flere år siden hendte det at vi også brukte det i utvalgte tilfeller men vår mening i dag er at denne behandling er obsolet. Det finnes mange andre lokale midler som gir adekvat lukt kontroll. Bruk av lokalantibiotika på denne måten gir stor fare for resistensutvikling og kan også gi lokale allergiske reaksjon.

  • White Instagram Icon

Kontakt

© Copyright 2016 WOUNDS AS 

Telefon: 463 777 70

Postadresse: Postboks 1233, 5406 Stord

Besøksadresse

Heiane 31

5412 Stord