Annonse
Grunnprinsipper for hygiene ved behandling av kroniske sår
Kroniske sår er ikke sterile, som regel trenger en derfor ikke å jobbe sterilt. Men en må likevel jobbe renslig. Følgende anbefalinger gjelder for vanlige kroniske sår. Hvis det er mistanke om resistente bakterier, for eksempel MRSA eller VRE, gjelder strengere forholdsregler. Se avsnittet om kontaktsmitte i menyen.
1. God håndhygiene er det viktigste tiltaket. Hånd desinfeksjon mellom alle pasienter og før hver prosedyre er obligatorisk. Om du har glemt deg ut og klippet opp en kompresjonsbandasje uten å bruke hansker for eksempel, kreves det håndvask etterfulgt av hånddesinfeksjon (det samler seg mye bakterier under en bandasje som har ligget på i flere dager).
2. Det er lettest å jobbe renslig når man er to. Om en må jobbe alene, planlegg godt ellers risikerer du at du må ta hanskene på og av mange ganger underveis.
3. Noen pasienter er lett å stelle alene. Andre pasienter krever flere hender og da er det viktig at en planlegger dette på forhånd slik at en har tilstrekkelige ressurser tilgjengelige.
4. Ikke ha på deg klokke, smykke eller ringer.
5. Ikke bruk klær med lange armer. En legefrakk med lange armer er for eksempel helt uegnet.
6. Beskytt dine arbeidsklær. En stelle- eller beskyttelsesfrakk er greit hvis en kun skal behandle en pasient. Om en jobber på en travel sårpoliklinikk er det upraktisk. Da vil et plastforkle som byttes mellom hver pasient være mer praktisk.
7. Om du søler til arbeidsklærne dine med sårvæske eller sprut fra skyllevæske må du skifte hele arbeidsantrekket mellom 2 pasienter.
8. Bruk alltid hansker når du jobber i nærheten av såret, også når du tar av den gamle bandasjen (den har nemlig høy konsentrasjon av bakterier). Vær forberedt på at du må skifte hansker minst en gang underveis mens du steller et sår, det er normalt.
9. Vanlige hanskebokser er en potensiell smittebombe fordi det er vanskelig å kontrollere hvem som har vært borti hanskeboksen og hvor rene de var på hendene da. Det er tryggest med moderne hanskedispensere hvor en hanske kommer ut om gangen (f.eks Safe Don og Dermagrip).
10. Bruk alltid munnbind når du steller sår- uansett om det er kroniske eller akutte sår. Det er stor fare for at vi overfører aerosoler med bakterier fra vår munn til pasienten sitt sår om vi ikke bruker munnbind.
11.Beskytt deg mot sprut når du skyller såret under trykk ved å holde en kompress over såret samtidig som du skyller.
12. Legg alltid en absorberende "kladd" under såret for å fange opp skyllevæske. Skift kladden underveis om den blir tilsølt .
13. Planlegg godt. Det er ofte lurt å ta av den gamle bandasjen, ta en rask titt på såret for å bestemme hva du trenger av utstyr. Ta av hanskene og finn frem alt utstyret før du fortsetter.
14. Ikke ta med mer utstyr enn det du trenger i behandlingsfeltet, materiellet vil da bli kontaminert og kan ikke brukes på andre pasienter.
15. Under ingen omstendigheter skal en med kontaminerte hansker prøve å hente mer utstyr fra et skap, en skuff eller en sårtralle. Du skal alltid ta av deg hanskene og sprite hendene, før du henter nytt utstyr.
16. Ikke berør utstyret som skal brukes senere med dine kontaminerte hansker. Et typisk eksempel er å berøre skyllemiddelflasken med urene hansker.
17. En annen vanlig smittekilde er ultralyd doppler apparatet som brukes for å måle ankel arm indeks. For det første er det veldig lett å kontaminere hele mansjetten. Ha det som rutine å bruke kjøkkenplast under mansjetten og gjør blodtrykksundersøkelsen før såret er avdekket. Bruk rene hansker når du utfører prosedyren og desinfiser doppler apparatet, slangen, mansjetten og doppler hodet mellom hver pasient.
18. Om du deler opp en bandasje hvor resten skal brukes en annen gang til samme pasient må du bruke rene hansker mens du håndterer bandasjen. Dessuten må saksen være desinfisert.
Vi anbefaler ikke at man deler opp en bandasje for å bruke den på to forskjellige pasienter. Vi vet imidlertid at det skjer i praksis.
19. IKKE bruk din personlige saks til sårstell! Den skal brukes til rene oppgaver og ikke til sårbehandling!
20. Sakser er ofte mangelvare, det slurves derfor ofte med hygiene når det gjelder sakser. Sørg for at din arbeidsplass alltid har et godt lager av rene sakser til sårbehandling.
21. Det er ikke godt nok å vaske over en saks med spritserviett etter en sårbehandling! Vi ser stadig at dette praktiseres flere steder. Det strider mot grunnleggende hygieniske prinsipper. Sørg for at dere har nok rene sakser tilgjengelig! Om saksen har vært i kontakt med den gamle bandasjen eller sårvæske er det ikke nok å bare tørke den av med desinfiserende klut, den må rengjøres i dekontaminator/sterilisator før den kan brukes hos neste pasient!
22. Rengjør behandlingsbenken med et desinfiserende middel (overflatedesinfeksjon) mellom hver pasient. Bruk hansker for å beskytte dine hender fra gjentatt eksponering fra desinfeksjonsmiddel. Ikke bruk de samme hanskene du hadde på deg da du stelte såret! Merk at ikke alle behandlingsbenker tåler vanlig desinfeksjonsmiddel. Det finnes alternativer uten sprit til mer ømfintlige overflater.
23. Gjør deg kjent med retningslinjene på ditt arbeidssted for håndtering av kontaminert utstyr. Vi legger for eksempel brukt flergangsutstyr (saks, pinsett osv) straks i en beholder og dekker med rensende skum (f.eks. Getinge Clean). På slutten av arbeidsdagen settes utstyret i oppvaskmaskinen.
24. Om en samler mye utstyr i løpet av en dag kan det være mer hensiktsmessig å legge alle instrumenter i en beholder med flytende rengjøringsmiddel før de går i vaskemaskinen. Wounds AS anbefaler Haemarinz™ rengjøringsmiddel som består av små poser med pulver som løses opp i vann. Det er enkelt å bruke og holder instrumentene skinnende og fri for rust.
25. Merk tydelig hva som er ren og uren sone på din arbeidsbenk. Det må også være tydelig for andre enn de som jobber der til vanlig hva som er ren og uren sone.
26. Vær klar over at kremer og lesjoner også kan kontamineres. Ikke ta i tubene med kontaminerte hender eller hansker. Vær nøye med å ikke kontaminere skyllemiddel som brukes til flere pasienter. Vi anbefaler helst at en bruker små flasker med f.eks. 20 ml eller 30 ml som kastes etter hver pasient.
27. Alt personell som bruker sårpoliklinikken (det kan også være turnusleger eller sykepleiere fra andre avdelinger i helgene) må ha opplæring om hygiene på sårpoliklinikken. Det må finnes skriftlige prosedyrer
28. Personell som jobber på sårpoliklinikken bør skifte klær om de går utenfor poliklinikken, til pauserom eller kantine.
29. Om pasienten er i en kategori hvor en ikke kan utelukke MRSA/VRE eller hvor det er kjent MRSA/VRE må tilsvarende smittevern tiltak iverksettes (se også avsnittet om MRSA).
30. Snakk med hygieneansvarlig på din arbeidsplass om lokale retningslinjer og hvilke hjelpemidler som finnes for å sikre optimal hygiene under stell av kroniske sår. De fleste helseinstitusjoner har en hygienesykepleier tilknyttet seg, prøv å involvere hygienesykepleier for å få nyttige tips og råd. Spør gjerne også om vedkommende kan holde undervisning for personalet om hygiene på sårpoliklinikken
30. Hvis man jobber i et miljø hvor mange sårpasienter er innom i løpet av en dag bør man ha ekstra gode rutiner for desinfeksjon mellom hver pasient. Bruk av hypoklorsyre i en foggerapparat er en effektiv, arbeidsbesparende og miljøvenlig måte å desinfisere større arealer innen kort tid.