Produkter til sår med økt bakteriell belastning
I situasjoner hvor en mistenker en økt forekomst av bakterier i såret eller sågar manifest infeksjon velger en oftest en bandasje som har antibakteriell effekt. Legg merke til at dette ikke er det samme som antibiotika! Det er kontraindisert å bruke antibiotika i kroniske sår på grunn av høy fare for resistensutvikling.
Følgende grupper med antibakteriell virkning brukes i sårbandasjer
Polyhexanid (også kjent under navn Polyhexamethylen Biguanid -PHMB, eller Polyaminopropyl Biguanid - PAPB)
Octenilin
Super oksidert vann
Jodprodukter
Sølvprodukter
Honningprodukter
Eddikprodukter og andre produkter med lav pH
Dialkylcarbamoyl Chloride
Bismut tribromophenat
Natrium Fusidat (Fucidin)
Skyllemidler med antibakteriell virkning
Granudacyn®
Optima Hudvask
Prontosan®
Octenilin®
Puracyn®
Primocyn®
Cosmocyl CQ
Antimikrobielle bandasjer uten sølv
Antimikrobielle bandasjer med sølv
Sølvbandasjer er en ikke enhetlig gruppe. Det kan være skumbandasjer, hydrofiber bandasjer, alginater, gel eller paster som frigir sølv i såret.
Det finnes også forskjellige sølvforbindelser som brukes i disse produktene. De mest vanlige er sølv-sulfadiazin, sølvnitrat og mer moderne varianter som avgir frie sølv ioner. Sølvnitrat er mindre brukt i dag.
Sølv har en antibakteriell effekt mot mange typer bakterier og brukes som regel i sår hvor det er tegn til økt bakteriell belastning. På generelt grunnlag anbefaler en i dag at en ikke skal bruke et sølv preparat lenger enn 3-4 uker. Det diskuteres om noen bakterier eventuelt kan utvikle resistens mot sølv ved langtids eksponering.
Enkelte sølvbandasjer må fuktes før bruk. Produsentene anbefaler at de fuktes med vanlig springvann eller sterilt vann og ikke saltholdig vann. Salt vil kunne binde seg til sølv ionene og redusere dets virkning. En kan argumentere med at det også finnes salter i sårvæsken som siver ut og disse vil vel også binde seg til sølv ionene? Uansett, om produsenten anbefaler bruk av vanlig vann er det lurt å følge anbefalingene.
Klikk på bildet nedenfor for å komme til konsensus anbefalinger for bruk av sølvprodukter utgitt av Wounds international (bare på engelsk)
Paste/gel med sølv
Askina Calgitrol® Paste
Flamazine
Sårkontaktlag med sølv
Physiotulle® Ag
ACTICOAT® FLEX 3
ACTICOAT® FLEX 7
ACTICOAT®
ACTICOAT® 7
Atrauman® Ag
KerraContact® Ag
Hydrofiberbandasjer/alginater med sølv
Durafiber® Ag
Skumbandasjer med sølv
Biatain® Ag
Algisite® Ag
Melgisorb® Ag
Sorbsan® Silver
Sorbalgon® Ag
Tegaderm® Alginate Ag
Algicell® Ag
Urgosorb® Silver
Allevyn® Ag
Biatain® Ag
Mepilex® Ag
Kullbandasjer med sølv
Jodprodukter
Jod er et stoff som er viktig for flere metabolske prosesser i vår kropp, for eksempel trenger man jod for produksjon av skjoldbruskkjertel hormon. Ved jodmangel får en hypotyreodisme (lavt stoffskifte).
Jod forekommer naturlig i sjøvann, fisk, skjell, tang og alger, men også i grønnsaker som er dyrket i jod rik jord.
Jod er et av våre mest potente antibakterielle midler og har vært brukt som antiseptisk middel i snart to hundre år. Det er ikke kjent hvordan det dreper bakterier men en ser at jod penetrerer raskt gjennom bakterienes cellevegg. Hittil har en ikke kunne påvise sikker resistens utvikling av bakterier mot jod til tross for dens utstrakte bruk.
Når det gjelder effekt av jod på biofilm så finnes det noe vitenskapelig dokumentasjon på at jod klarer å penetrere biofilmen og på den måten dreper iallfall en del av bakteriene i en biofilm. Det er for tidlig å kunne si noe mer konklusivt på nåværende tidspunkt og vi må avvente resultatene av videre forskning.
Indikasjoner for bruk av jod-holdige produkter i sår er der hvor en mistenker en økt bakterielle belastning eller infeksjon av såret. Indikasjonene ligner altså de for sølvholdige sårprodukter og honningprodukter. Jod er imidlertid enda mer effektivt i sin antibakterielle virkning og vil kunne erstatte antibiotika i noen situasjoner.
Elementær jod hadde imidlertid ulempen at det kunne føre til hudirritasjon, ubehag (svie) ved påførsel og fare for varig misfarging. Dessuten var elementær jod toksisk for sårvev ved lengre behandling. Jod gikk så av moten inntil for cirka 15 år siden hvor en utviklet «snillere» varianter av jod til bruk i sårbehandling. Jod har nå en renessanse som antiseptisk middel og brukes i økende grad i sårbehandling men også som forebyggende middel ved kirurgiske prosedyrer.
Moderne jodprodukter finnes i hovedsak i to varianter:
-
Povidon-jod: en kombinasjon av polyvinylpyrrolidone (også kjent som povidon) og elementær jod. Povidon jod ble egentlig allerede utviklet på 60 tallet og det er i dag den mest brukte jodformen i sårprodukter.
-
Cadexomer-jod: en kombinasjon av jod og et polysakkarid (sukkerform)
Det har vært noe diskusjon angående sikkerhet ved bruk av jodprodukter hos pasienter med skjoldbruskkjertelsykdom. Ved langvarig bruk eller ved bruk i store sår kan jodprodukter muligens gi en mild form for hypertyreose. Men ved mindre sår bør denne faren være minimal. Om pasienten har nedsatt nyrefunksjon bør en også være forsiktig ved langvarig bruk eller ved bruk i store sårflater. Men det er på ingen måte slik at det er absolutt kontraindisert til bruk i et mindre sår hos en pasient med moderat nedsatt nyrefunksjon. En bør likevel tenke om en virkelig må bruke et jodholdig produkt eller om kanskje et annet antibakterielt produkt kan være like effektivt.
Figur 1 Om pasienten med dette såret for eksempel har en Kreatinin rundt 130 og GFR 40 ville man ikke være særlig betenkt med å bruke jodholdige sårprodukter siden sårflaten er relativt liten. Men ved større sårflater eller enda dårlige nyrefunksjon bør en være tilbakeholden med jod produkter.
Produktalternativer